Praksisbrevet er dokumentasjon på et eget kompetansenivå under fag- og svennebrevet.
Hvem kan bli praksisbrevkandidat?
En praksisbrevkandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve. Dette står i opplæringsloven § 7-1 fjerde ledd.
Målgruppen for ordningen er elever fra grunnskolen som kan ha svake karakterer eller mye fravær, men som ikke har lærevansker eller spesielle opplæringsbehov, og som man antar over tid vil kunne oppnå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift.
Fylkeskommunen og rådgivere både på ungdomsskolen og i videregående skole kan gi informasjon om ordningen. Fylkeskommunen har også plikt til å sørge for at praksiskandidater har tilgang til rådgivning.
Omfang av tilbudet
Fylkeskommunen har plikt til å tilby praksisbrev. Dette står i opplæringsloven § 5-3. Fylkeskommunene velger selv hvilke utdanningsprogram de skal gi tilbud om praksisbrev i, omfanget av tilbudet og om de skal tilby praksisbrev innenfor flere lærefag. Det står i forarbeidene til loven.
Inntak til ordningen
Praksisbrev er ikke en ordning som det er mulig å søke på. De som ønsker å bli praksisbrevkandidat må søke seg til videregående opplæring på vanlig måte, men søkeren kan gi beskjed om at hen ønsker bli praksisbrevkandidat ved søknad om ordinært inntak.
Selv om fylkeskommunen plikter å tilby praksisbrev, har man ikke krav på inntak til et slikt opplæringsløp. Det skyldes at praksisbrevkandidater skal få bedriftsdelen av opplæringen i lærebedrift, og at det ikke kan gis tilbud om det dersom fylkeskommunen ikke finner en læreplass til kandidaten. Det står i opplæringsloven § 5-3.
Veien frem mot praksisbrev
Opplæringskontrakt og arbeidsavtale
Praksisbrevkandidaten skal inngå både opplæringskontrakt og arbeidsavtale med lærebedriften før opplæringen i lærebedrift kan starte. Dette står i opplæringsloven § 7-2 og § 7-4.
I vår artikkel om opplæringskontrakter finner du informasjon om hvem som skal skrive under på kontrakten, hvordan den kan endres med mer.
Opplæring i bedrift
Opplæring fram til praksisbrev skjer med utgangpunkt i lokalt utviklede læreplaner. De lokale læreplanene skal ta utgangspunkt i beskrivelsen under «Om faget» og kompetansemål fra fastsatte læreplaner på videregående trinn 1, 2 og 3. Det er fylkeskommunen som fastsetter læreplanene. Til forskjell fra lærekandidatordningen er ikke opplæringen for praksisbrevkandidater individuelt tilpasset. Praksisbrevet er i stedet basert på en felles lokal læreplan.
Opplæring i skole
I tillegg til opplæring i bedrift skal kandidatene få opplæring i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag.
Under opplæringen i fellesfagene, har kandidaten status som elev. Det innebærer at hen blant annet har rett på individuelt tilrettelagt opplæring og skyss, dersom hen oppfyller vilkårene for det. Kandidaten har ikke rett på individuelt tilrettelagt opplæring og skyss for den delen av opplæringen som skjer i bedrift.
Lønn og tilskudd
Kandidaten er arbeidstaker i lærebedriften. Det følger av opplæringsloven § 7-4. Hen får dermed lønn i læretiden.
Fylkeskommunen har en plikt til å utbetale tilskudd til opplæring til lærebedrifter. Det er fastsatt i opplæringsloven § 7-8.
Utdanningsdirektoratets anbefalte tilskuddssatser fastsettes årlig.
Praksisbrevprøve
Kandidaten går opp til praksisbrevprøven mot slutten av læretiden.
Her kan du lese om oppmelding og gjennomføring av prøven
Dokumentasjon
Kandidaten får praksisbrev når hen har fullført læretiden, bestått alle relevante fag og eksamener, og bestått praksisbrevprøven. Det følger av opplæringsforskriften § 9-55 og § 9-48. Kandidaten får samtidig kompetansebevis. Det følger av opplæringsforskriften § 9-51.
Fullføringsretten
Etter praksisbrevprøven kan kandidatene fortsette opplæringen frem mot fag- eller svennebrev. Det følger av opplæringsloven § 5-1 andre ledd.
Det er også adgang til å endre opplæringskontrakten underveis i læretiden til en lærekontrakt med fag- eller svennebrev som mål. Det følger av opplæringsloven § 7-2 andre ledd.