Inndelingen i klasser skal gi elevene sosial tilhørighet
Alle elever skal ha så mye opplæringstid i klassen sin, at dette gir dem en sosial tilhørighet på tvers av f.eks. kjønn, sosial og kulturell bakgrunn. Dette er viktig for å ivareta elevenes psykososiale miljø, og dermed legge til rette for at de har trygge rammer som bidrar til å gi dem et så godt læringsutbytte som mulig. Dette gjelder også for elever som får individuelt tilrettelagt opplæring i tråd med opplæringsloven kapittel 11. Også elever med omfattende vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, bør ha faste timer med klassen for å opprettholde tilhørigheten.
Hvor mye tid det er nødvendig for elevene å ha i klassen for å ivareta hensynet til sosial tilhørighet, er en skjønnsmessig vurdering, som blant annet har sammenheng med elevenes alder. Yngre elever har ofte behov for mer tid sammen med klassen for å sikre at deres behov for sosial tilhørighet ivaretas. For elever i videregående opplæring, vil inndelingen i ulike programfag ha betydning for hvor mye opplæringstid elevene får i samme klasse.
Det er ikke et krav om at begrepet «klasse» brukes, og andre begreper, som for eksempel basisgruppe kan også brukes. Sammensetning i klasser
Klassene skal settes sammen på en måte som bidrar til å være en møteplass der elevene utvikler respekt og toleranse for hverandre. Dette innebærer som hovedregel at klassene må settes sammen på tvers av ulikheter, som for eksempel kjønn, sosial og økonomisk bakgrunn, etnisitet, religion og faglig nivå. Det er resultatet av inndelingen som er et krav etter opplæringsloven § 14-2, og ikke selve inndelingskriteriene. Dette betyr at inndelingen må sikre at et kriterium som i utgangspunktet er nøytralt, som for eksempel bosted, ikke innebærer faktisk skjevfordeling av elever etter kjønn, sosial og økonomisk bakgrunn, etnisitet og religion.
Kontaktlærerens rolle og tilknytning til klassen
Alle elever skal ha en kontaktlærer. Kontaktlæreren har et særskilt ansvar for oppfølging av eleven, kontakt med hjemmet og administrative, sosiale og pedagogiske oppgaver i klassen som eleven går i.
Inndeling i andre grupper i deler av opplæringen
Dersom fellesskapet i klassen er tilstrekkelig ivaretatt, åpner regelverket for at elevene på nærmere vilkår kan deles inn i andre grupper i deler av tiden. Det er en forutsetning av elevene ikke deles inn i grupper i så stor del av opplæringen at det går på bekostning av den sosiale tilhørigheten til klassen.
Inndeling etter faglig nivå
Elevene skal som hovedregel ikke deles inn etter faglig nivå. Inndeling i grupper etter fagnivå, skal kun skje i særskilte og i avgrensede deler av opplæringen, og bare dersom det er nødvendig for at én eller flere elever skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i opplæringsloven § 14-2 tredje ledd. Det er bare adgang til å dele elevene inn i grupper, dersom dette nødvendighetsvilkåret er oppfylt. Vilkåret må være oppfylt for en eller flere elever, men ikke nødvendigvis alle elevene.
Denne unntaksbestemmelsen omfatter alle former for inndeling i grupper der utvelgelsen av elever gjøres med utgangspunkt i elevenes faglige nivå. Dette gjelder både de tilfellene der alle elevene i en klasse eller på et klassetrinn blir inndelt etter faglig nivå og tilfeller der bare noen av elevene grupperes etter faglig nivå.
Hvor stor del av tiden elevene kan deles inn etter faglig nivå, krever en konkret vurdering som blant annet må ta hensyn til om det er mulig for elevene å få tilfredsstillende utbytte, at hovedregelen skal være fellesskap, og at elevene skal være så mye av tiden i klassen at de de har sin sosiale tilhørighet i klassen.
Inndeling etter etnisitet og kjønn
Det er ikke tillatt å dele elevene inn i grupper basert på etnisitet. Dette står i opplæringsloven § 14-2 fjerde ledd. Det er likevel tillatt med innføringstilbud for språklige minoriteter og egne grupper for opplæring i og på samisk og i kvensk eller finsk.
Etter opplæringsloven § 14-2 fjerde ledd er det heller ikke lov å lage egne grupper inndelt etter kjønn, med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner. Dette innebærer at skolene bare kan dele inn elevene etter kjønn helt unntaksvis, for eksempel for tema som gjelder seksualitet og pubertet, der elevene kan oppleve det som tryggere å få undervisning i kjønnsdelte grupper.
Det er videre åpnet for at elevene kan deles inn i grupper etter kjønn “dersom dei skal prate om utfordringar i skolemiljøet som særleg gjeld jentene eller gutane. Elles vil slik inndeling berre vere aktuelt dersom det ikkje er praktisk mogleg å få til felles undervisning på ein måte som er forsvarleg og rimeleg med omsyn til integriteten til elevane, til dømes dersom det ikkje finst garderobebygg som gjer det mogleg for jenter og gutar å skifte og dusje kvar for seg. I slike tilfelle vil det i så fall vere snakk om kortare periodar i unntakssituasjonar ettersom kommunen har eit ansvar for å sørgje for tilstrekkelege fasilitetar.”
Dette innebærer for eksempel at skolen ikke kan gjennomføre kjønnsdelt undervisning i svømming for å ta hensyn til at enkelte elever og foreldre ønsker dette på grunn av religiøs overbevisning, sjenanse eller opplevd kroppspress. Separate garderober eller dusjer og en mulighet til å bruke dekkende klær være tiltak som gjør at en aktivitet blir opplevd som mindre inngripende for eleven.
Gruppeinndeling etter fagnivå må være egnet til å gi alle elevene tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom de elevene som har behov for ekstra støtte kan få et godt læringsutbytte ved å bruke andre tiltak, som for eksempel varierte arbeidsmåter, flere lærerressurser, annen kompetanse eller inndeling i mindre arbeidsgrupper som ikke er basert på faglig nivå, bør dette prøves først. Dersom elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i grupper satt sammen av elever på tvers av ulikt faglig nivå, vil ikke nivåinndeling være tillatt.
Elevene skal ikke deles i grupper etter fagnivå i større omfang enn det er behov for. Det er også viktig at gruppeinndelingen etter fagnivå ikke blir «fastlåst» over tid. Behovet for inndeling i grupper skal derfor vurderes jevnlig, og det må tas hensyn til mulige negative effekter, som stigmatisering eller faren for lave forventninger til enkelte elevgrupper.
Klassens eller gruppens størrelse
Ingen klasser eller grupper skal være større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarlig. Det står i opplæringsloven § 14-2 andre ledd.
Hva som er pedagogisk forsvarlig, skal vurderes på grunnlag av faglig-pedagogisk kunnskap og erfaring.
Skolene kan vurdere antall lærere, elevtall, elevenes alder og forutsetninger, samt tilgang til læremidler og digitale ressurser når de organiserer opplæringen. Det skal alltid legges stor vekt på elevens beste.
Økonomiske hensyn kan begrunne at det settes sammen grupper som er større enn det som anses som pedagogisk forsvarlig. Men dersom klasse- eller gruppesammensetningen er pedagogisk forsvarlig, er det adgang til å legge vekt på andre forhold, som for eksempel økonomi, ressurssituasjonen eller skolebyggets utforming.
Hva som anses som en trygg inndeling er avhengig av alderen og ferdighetsnivået til elevene, kompetansen til de ansatte og det generelle risikobildet. For yrkesfaglige utdanningsprogram, vil kunnskap om ulike bransjer og skolens erfaring med elever i den aktuelle aldersgruppen være relevant i vurderingen av hva som er forsvarlig gruppestørrelse.
Ansvaret for å oppfylle kravene i loven
Det er kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlige for å sørge for at kravene til inndeling i § 14-2 oppfylles. Dette gjelder både kravet til sammensetning og kravene til henholdsvis trygghet og pedagogisk forsvarlighet.
Vurderingen av hva som er trygt og pedagogisk forsvarlig er et lovbundet skjønn som kan overprøves av tilsynsmyndigheter og domstoler. Det konkrete innholdet i denne vurderingen må utledes på grunnlag av pedagogiske og faglige vurderinger.
Praktiske råd for inndeling
Vurder elevens beste i alle beslutninger: Dette skal være et grunnleggende hensyn ved inndeling i klasser og andre grupper.
Dokumenter vurderinger og beslutninger: Dette gjelder særlig ved inndeling av elever etter faglig nivå i grupper. Det bør kunne dokumenteres hvorfor dette er nødvendig og hvordan det ivaretar elevens beste og hvordan dette bidrar til å gi elevene tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Sørg for jevnlig evaluering: Behovet for alternative organiseringsformer skal vurderes jevnlig, og elevene skal involveres i vurderingen av hva som fungerer for dem.
Unngå stigmatisering: Vær oppmerksom på risikoen for stigmatisering ved gruppeinndeling etter faglig nivå, og sørg for at slike tiltak er tidsavgrensede.
Kort oppsummert – inndeling av elever
Alle elever skal tilhøre én klasse for å sikre sosial tilhørighet.
Gruppeinndeling kan brukes i deler av opplæringen, når den sosiale tilhørigheten er sikret og dette er nødvendig for å sikre en eller flere elevers læringsutbytte.
Nivådifferensiering skal unngås, med mindre det er nødvendig for forsvarlig utbytte – og må vurderes jevnlig.
Det er ikke tillatt å dele inn klasser etter etnisitet; deling etter kjønn krever tungtveiende grunner.
Kontaktlærer skal følge opp hver elev og være bindeledd til hjemmet.
Sosial tilhørighet og inkludering er sentralt, også ved alternative organiseringsformer.
Organisering av opplæringen skal være hensiktsmessig og forsvarlig, med vekt på elevens beste.
Inkluderende opplæring: Skolen skal ta hensyn til ulike behov og ikke dele inn etter nivå, kjønn eller etnisitet som hovedregel.
Læringsmiljøet styrkes når elever lærer av hverandre; grupper med svakt presterende elever kan få svakere utbytte over tid.
Bruk fagligpedagogisk skjønn, og dokumenter vurderinger og beslutninger, spesielt ved avvik fra hovedreglene.
Unngå stigmatisering ved gruppeinndeling etter nivå, og sørg for at slike tiltak er tidsavgrensede.