Kontrakt om opplæring

Regelverket

Opplæringsloven

• § 7-1
• § 7-2
• § 7-6
• § 7-12

Opplæringsforskriften

• § 6-1
• § 9-55

En lærebedrift kan inngå kontrakt om opplæring med fire ulike kandidattyper. De fire kandidattypene og hvilken kontrakt som skal inngås går frem av opplæringsloven § 7-1. 

Det står i opplæringsforskriften § 6-1 at lærekontrakter og opplæringskontrakter skal skrives på standardkontrakter for lærekontrakter og opplæringskontrakter. Ved inngåelse av kontrakt om opplæring for kandidater for fagbrev på jobb kan standardkontrakten for lærekontrakter benyttes så langt den passer. 

Hvem er part i en kontrakt om opplæring?

Den som skal ha læretid i bedrift skal skrive kontrakt om opplæring med lærebedriften før opplæringen tar til. Det skal kun inngås én kontrakt, og ansvaret for opplæringen ligger hos den lærebedriften kontrakten er inngått med. Dette står i opplæringsloven §§ 7-2 og 7-6. 

Et samarbeidsorgan for lærebedrifter (heretter kun samarbeidsorgan) kan inngå en kontrakt om opplæring og motta tilskudd på vegne av lærebedriften. Dette står i opplæringsloven § 7-12. Samarbeidsorganet kan kun opptre på vegne av lærebedriften, ettersom det er lærebedriften som er ansvarlig for opplæringen. Samarbeidsorganet har dermed ingen kontraktsrettslige forpliktelser overfor den som skal ha læretid i bedrift, og er altså ikke part i kontrakten. Forpliktelsene samarbeidsorganet har knytter seg til avtalen de har med lærebedriften. Denne avtalen bør legges ved kontrakten om opplæring. 

Det er altså kun den som skal ha læretid i bedrift og lærebedriften som er part i kontrakten om opplæring. 

Hvem skal signere kontrakten om opplæring?

Den som skal ha læretid i bedrift skal signere kontrakten om opplæring. 

Det står i opplæringsloven § 7-2 at kontrakten skal inngås med «ei lærebedrift». Hvem som skal signere for lærebedriften avhenger av hvem som har myndighet til å binde bedriften. Det følger av signaturretten. Signaturrett er en fullmakt til å opptre og underskrive på vegne av bedriften i ethvert avtaleforhold. Hvem som har denne fullmakten vil variere, fordi lærebedrifter er en uensartet gruppe med alt fra mindre bedrifter til større aksjeselskaper. Det er altså den enkelte lærebedrift som avgjør hvem som har myndighet til å signere kontrakten om opplæring. 

Det innebærer at fylkeskommunen ikke kan pålegge for eksempel faglig leder i en lærebedrift å signere en kontrakt om opplæring. Informasjon om faglig leder skal uansett gå frem av informasjonen i kontrakten. Fylkeskommunen skal dessuten ha denne informasjon når de godkjenner en lærebedrift i tråd med reglene i opplæringsloven kapittel 7. 

Lærebedrifter som er tilknyttet et samarbeidsorgan for lærebedrifter, kan avtale at samarbeidsorganet inngår kontrakt om opplæring etter § 7-2 på vegne av lærebedriften. Dette står i opplæringsloven § 7-12. Signaturretten gjelder tilsvarende for samarbeidsorganet, som innebærer at det er samarbeidsorganet selv som avgjør hvem som skal signere kontrakten.

Krav om arbeidsavtale

Den som skal ha læretid i bedrift er arbeidstaker i lærebedriften, med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler. Dette innebærer blant annet at den som skal ha læretid i bedrift skal ha en arbeidsavtale med lærebedriften. Lærebedriften kan bare si opp denne arbeidsavtalen dersom kontrakten om opplæring blir oppsagt eller hevet etter opplæringsloven § 7-3. Dette står i opplæringsloven § 7-4. Dette innebærer at kontrakt om opplæring og arbeidsavtalen skal følge hverandre. 

Kontrakten om opplæring skal godkjennes av fylkeskommunen

En kontrakt om opplæring skal godkjennes av fylkeskommunen. Dette står i opplæringsloven § 7-2 andre ledd. At fylkeskommunen godkjenner innebærer ikke at de blir part i kontrakten. 

Det går frem av forarbeidene at ordlyden «skal» innebærer en plikt for fylkeskommunen til å godkjenne kontrakter som oppfyller kravene i loven. Dette innebærer blant annet at kontrakten må være inngått med en godkjent lærebedrift og at standardkontraktene som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet er benyttet, jf. opplæringsforskriften § 6-1. 

Kontrakten er som hovedregel ikke gyldig før fylkeskommunen har godkjent denne, men den kan også gjelde selv om godkjenningen fra fylkeskommunen kommer senere. Dette står i opplæringsloven § 7-2 tredje ledd. Det går frem av forarbeidene at det i så fall er en forutsetning at det er søkt om godkjenning av kontrakten. 

Endring av kontrakt om opplæring

Enighet om endringen og samtykke fra fylkeskommunen

En kontrakt om opplæring kan bare endres etter samtykke fra fylkeskommunen. Dette står i opplæringsloven § 7-2. Ordlyden setter ingen begrensning på hvilke endringer fylkeskommunen kan samtykke til. En slik forståelse går også frem av forarbeidene, der det står at dette gjelder alle typer endringer i kontrakten om opplæring. Endringene må likevel være i tråd med det øvrige regelverket, som innebærer at det er noen grenser for hvilke endringer fylkeskommunen kan samtykke til. Fylkeskommunens samtykke fungerer derfor som en sikkerhetsventil.

En forutsetning for at fylkeskommunen skal samtykke til endring er at den som har læretid i bedrift og lærebedriften er enige om endringen. Dersom lærebedriften for eksempel ikke er enig i en forlengelse av lærekontrakten, kan heller ikke fylkeskommunen samtykke til en slik endring. 

Endring av kontrakt ved bytte av samarbeidsorgan i kontraktstiden

Dersom en lærebedrift bytter samarbeidsorgan i kontraktstiden, bør kontrakten endres i tråd med opplæringsloven § 7-2. Dette gjelder blant annet i de tilfeller det tidligere samarbeidsorganet har inngått kontrakten på vegne av en lærebedrift etter opplæringsloven § 7-12. Selv om samarbeidsorganet ikke er part i kontrakten, vil en endring med oppdatert informasjon om det nye samarbeidsorganet bidra til at fylkeskommunen har oversikt og sikre forutsigbarhet og klarhet i kontraktsforhold for den som har læretid i bedrift. Slik forutsigbarhet er særlig viktig dersom det nye samarbeidsorganet skal bistå lærebedriften med gjennomføring av opplæringen i tråd med opplæringsforskriften § 6-17 andre ledd.

Endring av kontrakt – ungdom

Den som skal ha læretid i bedrift og følger videregående opplæring etter det regelverket som gjelder for ungdom, skal som hovedregel avlegge fag- eller svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve før utløpet av læretiden. Prøven kan tidligst avlegges tre måneder før læretiden er over, og kandidaten må fullføre læretiden for å få dokumentasjon. Dette står i opplæringsforskriften § 9-55 med merknad.

Siden den som har læretid i bedrift må fullføre læretiden, kan ikke fylkeskommunen samtykke til en endring av kontrakten som innebærer at læretiden blir kortere. Dette har sammenheng med at opplæringen skal gjennomføres i tråd med tilbudsstrukturen.

Om det skulle vise seg at den som har læretid i bedrift trenger å forlenge læretiden, for eksempel på grunn av sykdom, permisjon e.l. må fylkeskommunen samtykke til en slik forlengelse, fordi dette innebærer en endring av kontrakten. En slik endring forutsetter også at den som har læretid i bedrift og lærebedriften er enige om dette. 

Endring av kontrakt – voksne

Realkompetansevurderingen danner grunnlaget hvor mye opplæring den voksne har behov for, og dermed for kontraktstidens lengde. 

Lengden på læretiden i bedrift skal gå frem av kontrakten om opplæring som den voksne har inngått med lærebedriften. Kontrakten er derfor grunnlaget for hvor lang læretid den voksne skal ha i bedriften, og utgangspunktet er at den voksne skal fullføre læretiden som går frem av kontrakten. Lengden på læretiden kan etter omstendighetene endres i enkelte tilfelle. Endring av kontrakten forutsetter at partene er enige om dette, at endringen er i samsvar med regelverket ellers og at fylkeskommunen samtykker til endringen.