Grunntilskuddet beregnes som før – men med noen presiseringer
Grunntilskuddet skal fortsatt beregnes ut fra ordinære driftsutgifter i kommunale barnehager. Fra de ordinære driftsutgiftene skal det gjøres fratrekk for blant annet administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjon.
Kommunen må holde utenfor utgifter som dekkes av andre tilskudd enn rammetilskuddet, samt pålagte kommunale egenandeler. Foreldrebetaling skal også trekkes fra beregningsgrunnlaget. Tilskuddet skal fastsettes per heltidsplass.
Ekstra grunntilskudd ved særlige forhold
Kommunen kan holde enkelte kostnader utenfor beregningen av grunntilskuddet. Kostnadene som kan holdes utenfor må skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen. Dette kan for eksempel være særskilt beliggenhet eller behov knyttet til levekårsutsatte områder.
Hvis kommunen holder utgifter for kommunale barnehager utenfor i beregningen av grunntilskuddet, må den samtidig gi ekstra grunntilskudd til private barnehager med tilsvarende særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen. Kommunen kan stille vilkår for bruken av tilskuddet.
Kommunale satsinger kan holdes utenfor
Kommunen kan holde utgifter til kommunale satsinger utenfor beregningen av grunntilskuddet. En kommunal satsing er et særskilt tiltak utover lov- eller forskriftskrav, der kommunen bestemmer hvordan midlene skal brukes. Kommunen skal legge til rette for at private barnehager kan delta i satsingen.
Nye lovkrav skal finansieres fra tidspunktet de gjelder
Hvis det innføres nye krav utover de som følger av dagens regelverk, og kostnadene til å finansiere de nye kravene ikke allerede er dekket gjennom grunntilskuddet, skal kommunen gi ekstra grunntilskudd til de private barnehagene i kommunen. Kommunen skal gi tilskudd fra det tidspunktet kravene får virkning for de private barnehagene. Kommunen må se på hvordan egne barnehager kompenseres gjennom budsjettet, og gi tilsvarende kompensasjon til private.
Hensikten er å unngå etterslep i finansieringen av de private barnehagene, slik at de er i stand til å oppfylle nye krav samtidig som kommunale barnehager.
Ekstra tilskudd hvis kommunen ikke oppfyller bemanningskrav
Dersom de kommunale barnehagene i gjennomsnitt ikke oppfyller kravene til grunnbemanning eller pedagogisk bemanning, skal kommunen gi ekstra grunntilskudd til private barnehager.
Tilskuddet skal tilsvare differansen mellom dagens sats og den satsen som ville vært beregnet dersom kommunen i gjennomsnitt oppfylte kravene. Dispensasjon fra utdanningskrav eller norskferdigheter gir derimot ikke grunnlag for ekstra grunntilskudd.
Tilleggstilskudd er frivillig
Kommunen kan gi tilleggstilskudd utover tilskuddet kommunen har plikt til å gi. Dette er frivillig og bygger på kommunens skjønn. Kommunen kan stille vilkår for bruken av tilleggstilskuddet, men vilkårene må være saklige og ikke urimelig tyngende.
Administrasjonspåslaget økes
Administrasjonspåslaget økes fra 4,3 prosent til 4,7 prosent. Påslaget skal dekke administrative kostnader som private barnehager har, for eksempel IKT, regnskap, fakturering, revisjon og kontorstøtte.
Påslaget beregnes av grunntilskudd og ekstra grunntilskudd, men ikke av tilleggstilskudd eller pensjon.
Eiendomstilskudd får nasjonal sats
Private barnehager skal få eiendomstilskudd etter nasjonale satser. Dette gjelder både ordinære barnehager og familiebarnehager. Satsen justeres årlig med kommunal deflator. Åpne barnehager får ikke eget eiendomstilskudd.
Satsene skal fastsettes i lokal forskrift
Satsen for driftstilskudd skal fastsettes i lokal forskrift. Den lokale forskriften må sendes på høring, og satsen i forskriften danner grunnlaget for beregningen av tilskuddet for den enkelte private barnehage.
Målet med de nye reglene
Målet med de nye reglene er å sikre likebehandling av private barnehager, mer presise tilskudd og bedre sammenheng mellom nye krav i regelverket og kommunale prioriteringer.