Skolevalget er viktigere enn noen gang

Innlegget er skrevet av Udirs direktør, Morten Rosenkvist, og ble først publisert i Utdanningsnytt 1. september 2025.

Før Norge går til stortings- og sametingsvalg 8. september, skal også nesten 150 000 av landets videregåendeelever stemme i skolevalget. Det er mer enn en øvelse. Det er demokratiopplæring i praksis.

I en tid der demokratier svekkes globalt, politiske skillelinjer skjerpes, og desinformasjon sprer seg raskere enn noen gang, er det avgjørende at unge mennesker lærer å forstå, verdsette og delta i demokratiet. Skolen skal gi elever kunnskap om og erfaring med demokrati, og lære dem å delta i samfunnet som demokratiske medborgere. Skolevalget gir dem nettopp det. I tillegg er valget en utmerket arena for å øve på kritisk tenkning, meningsbrytning og respekt for uenighet.

En motkraft mot desinformasjon

ICCS-undersøkelsen fra 2022 viser at norske elever skårer lavere på demokratikunnskap enn tidligere. Det er alvorlig. Lavere kunnskap svekker evnen til å forholde seg kritisk til informasjon på digitale medier, utvikle egne meninger og å delta aktivt og konstruktivt i samfunnsdebatten.

For mange unge har sosiale medier uten redaktøransvar eller faktasjekk blitt hovedkilden til nyheter. Det stiller høye krav til elevenes evne til kritisk tenkning og å skille sant fra usant. Her spiller skolen en nøkkelrolle. Desinformasjon er en reell trussel mot demokratiet. Når vi mister en felles forståelse av hva som er sant og usant, svekkes både tilliten og de demokratiske verdiene som samfunnet bygger på. Demokratiopplæring og skolevalg kan være en motkraft. Det gir elevene erfaring med å ta informerte valg, og det kan styrke deres evne til å gjennomskue falske nyheter og propaganda.

Klasserommet som demokratisk læringsarena

For at skolevalget og demokratiopplæringen skal ha reell verdi, må lærerne legge til rette for meningsutveksling og bygge en kultur der elevene både aksepterer og verdsetter uenighet. Forskning viser at elever som opplever klasseromsklimaet som åpent, har større tro på egne evner til å delta i diskusjoner. Det er viktig å vise at politisk uenighet og kontroverser ikke er noe man skal unngå, men noe man kan lære av, selv om det kan oppleves ubehagelig.

Demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig tema i skolens læreplaner og skal inngå i opplæringen på tvers av fag. Skolen må være en arena for meningsbrytning, mangfold og stor takhøyde. Og vi mener at når lærere får støtte og tillit til å ta opp politiske spørsmål i klasserommet, styrker vi skolens rolle som demokratibyggende institusjon.

Ikke bare for de mest engasjerte

Demokratiopplæring skal ikke være bare for de politisk interesserte. Målet er å gjøre alle elever til aktive samfunnsborgere. Valgdeltakelsen blant unge er langt lavere enn blant eldre og færre menn enn kvinner i denne aldersgruppen stemmer ved valg. Derfor må vi sikre at skolevalget er inkluderende, relevant og engasjerende, også for dem som ikke følger med på politiske debatter til vanlig.

Skoledebattene og skolenes valgtorg er gode arenaer for dette. De gir elever mulighet til å komme tettere på den politiske debatten, stille spørsmål direkte til politikerne og danne seg egne meninger om aktuelle samfunnsspørsmål.

I tillegg har vi de senere årene sett flere initiativer i ulike kanaler, som har gjort politikk mer tilgjengelig og engasjerende for unge. Det er en utvikling vi heier på. Særlig når de klarer å nå unge gutter, som ofte er underrepresentert i politiske samtaler. Når politiske budskap formidles på måter som oppleves relevante, forståelige og inkluderende også for unge, kan det bidra til å vekke interesse og engasjement hos grupper som tidligere har stått på utsiden av den politiske samtalen.

Disse nye formatene kan også være gode utgangspunkt for samtaler i klasserommet, både om ytringsfrihet, kildekritikk og hvilke stemmer som får plass i samfunnsdebatten.

Et levende demokrati må læres og leves

EU vurderer nå å gjøre demokrati og medborgerskap til en grunnleggende ferdighet i skolen. Det sender et viktig signal. I Norge svarer én av tre skoleledere at de trenger mer støtte i arbeidet med demokrati og medvirkning.

Skolevalget, som vi arrangerer i samarbeid med Sikt og Fylkeskommunene, er en god inngang til demokratiopplæringen. I tillegg finnes det læringsressurser, blant annet på Udirs nettsider, hos KS, Nobels fredssenter og Redd Barna, men de må tas i bruk.

Vi oppfordrer derfor alle skoler til å bruke skolevalget som en start, ikke en slutt, på arbeidet med hva demokrati er og hvordan det utøves.

Skolevalget er ikke bare en aktivitet i samfunnsfag. Det er en investering i fremtidens velgere, politikere og samfunnsborgere. Det er en påminnelse om at demokratiet ikke er en selvfølge. Det må læres, leves og vernes, hver dag. Godt skolevalg!