– Ser vi resultatene over flere år, er bildet likevel alvorlig. For mange elever strever med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Vi må styrke den samlede innsatsen hvis vi skal klare å snu utviklingen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.
På 5. trinn er resultatene i lesing og engelsk stabile fra i fjor, mens det er en liten nedgang i regning. På 8. trinn går resultatene litt opp i lesing og regning fra i fjor, mens de går ned i engelsk.
I 2022 startet målingen av utvikling på nytt fordi nasjonale prøver ble laget etter nytt læreplanverk. Sammenlignet med 2022 presterer elevene fortsatt svakere både i lesing og regning. Tilbakegangen er størst i lesing. Også på 8. trinn presterer elevene fortsatt svakere i lesing og regning enn i 2022.
Elever strever med lesing og regning
På 5. trinn er 28 prosent av elevene på det laveste mestringsnivået i lesing. Det er fem prosentpoeng flere enn i 2022. Samtidig har andelen på det høyeste mestringsnivået gått ned.
I regning er bildet omtrent det samme, med 29 prosent av femteklassingene på det laveste mestringsnivået.
Nasjonale prøver viser tydelige forskjeller mellom gutter og jenter. Jentene leser bedre enn guttene, mens guttene gjør det bedre i regning og engelsk. På 5. trinn er 34 prosent av jentene på det laveste mestringsnivået i regning, mot 25 prosent av guttene. På 8. trinn er 39 prosent av jentene og 28 prosent av guttene på de to laveste mestringsnivåene i regning.
– Å kunne lese er helt avgjørende for å forstå og lære i alle fag. Elever må bruke tid på å lese, både på skolen og hjemme sammen med foreldre, sier Rosenkvist.
Årets resultater bekrefter bildet av nasjonale prøver fra tidligere år, og fra internasjonale studier som PISA og TIMSS, om en negativ utvikling i norske elevers ferdigheter innen lesing og regning.
Alle gode krefter må jobbe sammen
Utdanningsdirektoratet mener utviklingen krever innsats på flere nivåer. Utdanningsdirektoratet tilbyr derfor råd og kunnskap på sine nettsider, rettet mot skoler og lærere om både lesing og regning.
– Hvis vi skal snu utviklingen, kreves det målrettet innsats på alle nivåer. Udir jobber for å finne gode måter å støtte skoler og kommuner. Norsk skole har hatt positiv utvikling tidligere, og det kan vi lykkes med igjen. Det er viktig for alle elever, og særlig de som trenger ekstra støtte. Skal vi lykkes, må skole, elever og foreldre – alle gode krefter – dra i samme retning, sier Rosenkvist.
Om nasjonale prøver
Nasjonale prøver skal gi skolene kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Resultatene brukes til å følge opp elevene, både i arbeidet med underveisvurdering og som utgangspunkt for tilpasset opplæring.
Elevenes svar på oppgavene gir informasjon om hva elevene har mestret godt og hva som har vært krevende. Resultatene gir også skoler og kommuner et utgangspunkt for å diskutere opplæringen i lys av annen informasjon de har om utviklingen.