Lite endringer i elevenes prestasjoner siste år

Hovedfunn

• I lesing og engelsk er elevenes prestasjoner uendret, og i regning er nedgangen marginal, sammenlignet med i fjor.
• Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk, og jentene presterer bedre enn guttene i lesing.
• Kjønnsforskjellen er størst i regning. 34 prosent av jentene og 25 prosent av guttene presterer på det laveste mestringsnivået.
• 92 prosent av elevene deltok på prøvene i lesing, og 93 prosent i regning og engelsk.

Liten nedgang i regning, og stabile resultater i lesing og engelsk

Det er små endringer i elevenes prestasjoner sammenlignet med i fjor. I lesing og engelsk er resultatene stabile, mens det i regning er en marginal nedgang. Nedgangen i regning er samtidig en del av en negativ trend de siste fem årene.

Lesing er den ferdigheten der elevenes prestasjoner har gått mest tilbake siden 2022. I 2026 er gjennomsnittet 1,3 skalapoeng lavere enn i 2022. Tilsvarende nedgang i regning er 0,7 skalapoeng, mens prestasjonene i engelsk har økt med 0,3 skalapoeng.

Et utvalg av elevene som tok nasjonale prøver i 2022 deltok i TIMSS-undersøkelsen i matematikk våren 2023. Resultatene viste at norske elever presterte svakere i 2023 enn i 2015 og 2019 (Kaarstein mfl. 2024). Våren 2027 gjennomføres neste TIMSS-undersøkelse, der et utvalg av elevene som tok nasjonale prøver i 2026 skal delta. Det gjenstår å se om den negative utviklingen i ferdigheten regning vil gjenspeiles i utviklingen i elevenes prestasjoner i matematikk i 2027.

Stadig færre elever på høyeste mestringsnivå i lesing

I lesing presterer 28 prosent av elevene på laveste mestringsnivå (mestringsnivå 1). Det er 0,6 prosentpoeng lavere enn i fjor. Sammenlignet med 2022, har andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå økt med 5 prosentpoeng. Det tilsvarer 3 100 flere elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever på høyeste mestringsnivå har gått jevnt nedover siden 2022, og nedgangen forsetter også i 2026.

Flere elever på laveste mestringsnivå i regning

I regning presterer 29 prosent av elevene på laveste mestringsnivå. Det er 1 prosentpoeng høyere enn i 2025. Siden 2022 har andelen økt med 4 prosentpoeng. Det tilsvarer 2 300 flere elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever på høyeste mestringsnivå er lik som i 2022.

Flere elever på midterste mestringsnivå i engelsk

I engelsk presterer 23 prosent av elevene på laveste mestringsnivå. Det er en nedgang på 1 prosentpoeng sammenlignet med 2025, og en nedgang på 2 prosentpoeng siden 2022. Nedgangen i perioden 2022–2026 tilsvarer 1 000 færre elever på laveste mestringsnivå. Sammenlignet med 2022 har også andelen elever på høyeste mestringsnivå gått litt ned, slik at noe flere elever presterer på det midterste mestringsnivået.

Guttene presterer best i regning og engelsk, og jentene i lesing

Prestasjonsforskjellen mellom jenter og gutter er størst i regning; guttene får i snitt 3 skalapoeng mer enn jentene. I engelsk presterer guttene i snitt 0,8 skalapoeng bedre enn jentene. I lesing presterer jentene 1,6 skalapoeng mer enn guttene.

En tredjedel av jentene presterer på laveste mestringsnivå i regning

I regning presterer 25 prosent av guttene og 34 prosent av jentene på laveste mestringsnivå. For guttene har andelen på laveste mestringsnivå økt med 2 prosentpoeng fra 2025, mens andelen blant jentene har økt med mindre enn 1 prosentpoeng. Siden 2022 har andelen økt med 4,4 prosentpoeng blant guttene og 3,6 prosentpoeng blant jentene. Fra 2023 til 2024 økte andelen på laveste mestringsnivå markant blant jentene, mens den gikk litt ned for guttene.

I lesing presterer 31 prosent av guttene og 25 prosent av jentene på laveste mestringsnivå. Det er omtrent likt som i 2025. Utviklingen har vært nokså lik for gutter og jenter. Siden 2022 har andelen på laveste mestringsnivå gått opp med 5 prosentpoeng blant guttene og 6 prosentpoeng blant jentene.

I engelsk presterer 21 prosent av guttene og 25 prosent av jentene på laveste mestringsnivå. For begge kjønn er det en nedgang på 1 prosentpoeng fra i fjor. Siden 2022 har andelen på laveste mestringsnivå gått ned med 2 prosentpoeng blant jentene og 1 prosentpoeng blant guttene.

Fortsatt høy deltakelse på de nasjonale prøvene

Høsten 2026 gjennomførte rundt 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. 92 prosent av elevene deltok på prøvene i lesing, og 93 prosent deltok på prøvene i regning og engelsk. Det er omtrent likt som i fjor. Til sammenligning er det litt flere som gjennomfører prøvene på 8. trinn, 94 prosent.

Andelen som fritas fra å gjennomføre prøvene er litt lavere enn i 2025. Rundt 6 prosent ble fritatt fra å gjennomføre prøvene i regning og engelsk, og 7 prosent i lesing.

I tillegg til de som ble fritatt er det også noen få elever som ikke deltar, for eksempel på grunn av sykdom. Det er rundt 1 prosent av elevene som er registrert som «Ikke deltatt», slik som i 2025.  

36 prosent på høyeste mestringsnivå i lesing i Oslo

Det er relativt store fylkesforskjeller i andelen elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå i lesing varierer fra 21 prosent i Oslo til 34 prosent i Nordland og Finnmark. I regning varierer andelen på laveste mestringsnivå fra 23 prosent i Oslo til 35 prosent i Østfold Andelen på laveste mestringsnivå i engelsk varierer fra 20 prosent i Oslo til 27 prosent i Agder og Innlandet.

Oslo skiller seg mest fra de andre fylkene ved den høye andelen elever på høyeste mestringsnivå i lesing og regning, som er henholdsvis 36 og 34 prosent. I engelsk skiller ikke Oslo seg så mye fra andre fylker.

Det skiller 5 skalapoeng mellom fylkene i regning og 4 skalapoeng i lesing. I engelsk skiller det kun 2 skalapoeng mellom fylkene.

Kilder

Kaarstein, H., Lehre, A.-C., Radišić, J. & Rohatgi, M. A. (2024). TIMSS 2023 kortrapport. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.