Elevene presterer litt bedre i regning

Hovedfunn

• Elevene på 8. trinn presterer svakere i engelsk sammenlignet med i fjor. I regning og lesing presterer de litt bedre, men endringene er små. 
• Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk, og jentene presterer bedre enn guttene i lesing. 
• Kjønnsforskjellen er størst i regning. 39 prosent av jentene og 28 prosent av guttene presterer på de to laveste mestringsnivåene.
• 94 prosent av elevene på 8. trinn deltok på prøvene høsten 2025. 

Tilbakegang i engelsk, og svak forbedring i lesing og regning

I engelsk presterer elevene 0,8 skalapoeng svakere enn i 2025, som igjen presterte 0,6 skalapoeng bedre enn i 2024. Prestasjonsutviklingen i engelsk fra 2022 til 2026 er totalt sett relativt liten. Det gjenstår å se om økningen frem til 2025 er en del av en mer langvarig trend, eller om prestasjonene i 2025 var et enkeltstående tilfelle.

I lesing og regning er endringen positiv, men marginal. I regning er denne endringen en del av en positiv utvikling de siste to årene. Elevenes prestasjoner er fortsatt rundt ett skalapoeng svakere enn i 2022.

Et utvalg av elevene som gjennomførte nasjonale prøver i 2022 deltok i PISA-undersøkelsen våren 2025 da de var 15 år. PISA-tallene viste en betydelig tilbakegang i de norske elevenes resultater i både lesing og matematikk sammenlignet med 2022 (Jensen mfl. 2026).

Færre elever på de to laveste mestringsnivåene i lesing

I lesing presterer 33 prosent av elevene på de to laveste mestringsnivåene (nivå 1 og 2) i 2026. Det er nesten 2 prosentpoeng lavere enn i 2025. Siden 2022 har andelen elever på de laveste mestringsnivåene gått opp med 3 prosentpoeng og andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene (nivå 4 og 5) gått ned med 5 prosentpoeng. Det tilsvarer 3 000 færre elever på de to høyeste mestringsnivåene.

Flere elever på de to høyeste mestringsnivåene i regning

I regning presterer 33 prosent av elevene på de to laveste mestringsnivåene. Det er 1 prosentpoeng lavere enn i 2025. Andelen på de to laveste mestringsnivåene er likevel 4 prosentpoeng høyere enn i 2022. Det tilsvarer 2 600 flere elever på de to laveste mestringsnivåene.

Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene går opp med 1,7 prosentpoeng fra 2025. Det er andre år på rad at andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene øker. I 2026 er det 30 prosent av elevene som presterer på de to høyeste mestringsnivåene. Det er 2 prosentpoeng lavere enn i 2022.

Færre elever på de to høyeste mestringsnivåene i engelsk

I engelsk presterer 27 prosent av elevene på de to laveste mestringsnivåene. Andelen har gått jevnt nedover fra 2022 til 2025, men økte i 2026 med 2 prosentpoeng. Den største endringen fra 2025 er at andelen elever som presterer på de to høyeste mestringsnivåene går ned fra 33 til 29 prosent. Det tilsvarer 2 400 færre elever på de to høyeste mestringsnivåene.   

Guttene presterer best i regning og engelsk, og jentene i lesing

Kjønnsforskjellene følger samme mønster som tidligere år. Forskjellen er størst i regning, der guttene i gjennomsnitt presterer 3,2 skalapoeng høyere enn jentene. I lesing presterer jentene 1,9 skalapoeng høyere enn guttene, mens forskjellen i engelsk er liten, med 0,6 skalapoeng i guttenes favør.

I lesing er det kun guttenes prestasjoner som går opp sammenlignet med 2025. I engelsk utvikler resultatene seg litt ulikt for gutter og jenter. Jentene går ned med 1 skalapoeng, og guttene med 0,6 skalapoeng, sammenlignet med 2025. Kjønnsforskjellen i engelsk er derfor litt større i 2026 enn i tidligere år.

Sammenlignet med 2022 er det størst nedgang i guttenes leseferdigheter og i jentene regneferdigheter. I engelsk har guttenes prestasjoner økt litt mer enn jentenes.

39 prosent av jentene presterer på de to laveste mestringsnivåene i regning

I regning presterer 28 prosent av guttene og 39 prosent av jentene på de to laveste mestringsnivåene. For jentene har andelen på de to laveste mestringsnivåene gått ned med nesten 2 prosentpoeng fra i fjor. For guttene gikk andelen på de to laveste mestringsnivåene ned fra 2024 til 2025, mens den er tilnærmet uendret i 2026. Siden 2022 har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene i regning økt med 3 prosentpoeng blant guttene og 6 prosentpoeng blant jentene.

I lesing presterer 37 prosent av guttene og 29 prosent av jentene på de to laveste mestringsnivåene (nivå 1 og 2). Det er en nedgang på 3 prosentpoeng for guttene og 0,4 prosentpoeng for jentene fra i fjor. Siden 2022 har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene økt med 5 prosentpoeng blant guttene og 2 prosentpoeng blant jentene.

I engelsk presterer 26 prosent av guttene og 27 prosent av jentene som på de to laveste mestringsnivåene. Andelen øker litt fra i fjor, men den største endringen er nedgangen i andelen som presterer på de to høyeste mestringsnivåene. Denne andelen går med 6 prosentpoeng blant jentene og med 3 prosentpoeng blant guttene. Siden 2022 har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene gått ned med 3 prosentpoeng blant guttene og 2 prosent blant jentene.

Elevene presterer betydelig bedre på 9. trinn enn på 8. trinn

Elevene på 9. trinn gjennomfører de samme nasjonale prøvene i lesing og regning som elevene på 8. trinn. Det betyr at vi kan sammenligne elevprestasjonene for de to årstrinnene, og få en indikasjon på ferdighetsutviklingen mellom 8. og 9. trinn. Det er likevel viktig å huske at prøvene er laget etter kompetansemålene for 7. trinn, og dermed ikke måler hele bredden av elevenes ferdigheter på 9. trinn.

Gjennomsnittlig skalapoeng på 9. trinn er 53 i både lesing og regning. I likhet med tidligere år, skiller det 4 skalapoeng mellom elevene på 8. og 9. trinn.

Den største forskjellen mellom 8. og 9. trinn finner vi i andelen elever på høyeste mestringsnivå. På 9. trinn er andelen elever på høyeste mestringsnivå i lesing og regning mer enn dobbelt så høy som på 8. trinn. Den høye andelen elever på dette nivået tyder på at oppgavene i begrenset grad klarer å skille mellom elever med relativt høye ferdigheter på 9. trinn.

94 prosent av elevene på 8. trinn deltok på prøvene

Høsten 2025 gjennomførte 59 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.  Andelen som deltar på prøvene på 8. trinn går litt opp fra 2025, og er nå litt over 94 prosent.  

Omtrent 4 prosent av elevene ble fritatt fra å gjennomføre de ulike prøvene. Andelen som fritas fra lesing går ned fra 2025, fra 4,6 til 3,8 prosent. I regning og engelsk er fritaksandelen tilsvarende som i 2025.

I tillegg til elevene som fritas er det også noen få elever som ikke deltar, for eksempel på grunn av sykdom. Litt under 2 prosent av elevene er registrert som «Ikke deltatt». I regning og engelsk er andelen ikke deltatt noe lavere enn i 2025, mens den er relativt uendret i lesing.

Flest elever på høyeste mestringsnivå i Oslo

Andelen elever på laveste mestringsnivå i lesing varierer fra 7 prosent i Oslo til 13 prosent i Troms. I regning varierer andelen på laveste mestringsnivå fra 9 prosent i Oslo til 18 prosent i Østfold og Telemark, og i engelsk fra 5 prosent i Oslo til 12 prosent i Innlandet og Telemark. Det er dermed størst fylkesforskjeller i regning, og minst i lesing.

Oslo skiller seg mest fra de andre fylkene ved den høye andelen elever på høyeste mestringsnivå, som er henholdsvis 17 prosent i lesing og regning, og 15 prosent i engelsk. 

Forskjellen mellom fylkene er 5 skalapoeng i lesing og regning, og 4 skalapoeng i engelsk.

Kilder

Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Weyergang, C., Løvgren, M. og Eriksen, A. (2026). PISA 2025. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk. Cappelen Damm Forskning.