Lav motivasjon kan ha bidratt til at elever mistrives på skolen

Det viser en ny delrapport fra OsloMet, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Den tar ikke for seg den positive utviklingen i skoletrivsel de siste par årene, som vil bli sett nærmere på i en sluttrapport i 2027.

Nedgangen i trivsel mellom 2014 og 2023 gjelder på tvers av kjønn, alder, bakgrunn og sted. Til tross for nedgangen, svarer over 80 prosent av elevene at de trives godt. Bildet er også mer sammensatt enn før. Flere elever opplever at de samtidig kan trives, kjede seg og grue seg til skolen.

– Vi har sett en positiv utvikling i skoletrivselen de siste årene. Det er likevel nyttig å se hva som kan ligge bak nedgangen mellom 2014 og 2023, og bruke den kunnskapen inn i det videre arbeidet som blir gjort på skolene, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Les mer om funnene og delrapporten her

Ønsker seg en variert skolehverdag

At motivasjonen for skole har gått ned samtidig som trivselen, tyder på at de henger sammen. Elever som rapporterer lavere interesse for læring, mindre utholdenhet i skolearbeidet og lavere prioritering av skole, har også gjennomgående lavere trivsel.

Endringene i skolemotivasjon kan illustreres med andelen av elevene som svarte at de var interessert i å lære «i alle eller de fleste fag». I 2014 gjaldt dette 42 prosent, mot 22 prosent i 2024. Andelen som svarte at de ikke i det hele tatt liker skolearbeid, økte derimot fra 11 til 24 prosent.

Elever som er intervjuet, forteller at en aktiv, variert og praktisk skolehverdag bidrar til at de trives bedre.

– Å gjøre undervisningen mer praktisk, kan bidra til at elevene opplever den som mer relevant og motiverende, sier Rosenkvist.

Verktøy for å planlegge praktisk, variert og inkluderende opplæring

Vennskap og relasjoner er grunnleggende

Rapporten viser at vennskap, andre sosiale relasjoner og et godt forhold til læreren er grunnleggende for at elevene skal trives på skolen.

Arbeid med relasjoner er noe av det viktigste de som jobber på skolen gjør for å skape et trygt og godt skolemiljø. Det er den ansatte som må legge til rette for å utvikle og vedlikeholde en god relasjon til alle elever.

– Lærere og andre ansatte er generelt flinke til å se og bli kjent med elevene, og ikke minst å skape et inkluderende fellesskap mellom dem. De trenger tid og støtte fra leder for å prioritere dette arbeidet, sier Rosenkvist.

Råd hvis dere mistenker eller kjenner til at en elev ikke har det trygt og godt

Sammenheng med livet utenfor skolen

Å trives på skolen henger også sammen med livet hjemme og på fritiden. Elever med høy trivsel har for eksempel færre søvnproblemer og mer regelmessige måltidsvaner. Lav trivsel er derimot forbundet med mer risikoadferd slik som skulking.

Ulike forhold i elevenes hverdagsliv – som økt skjermbruk, mer ensomhet, psykiske plager, skulking og mindre tid til lekser – har betydning for trivsel, men forklarer bare deler av utviklingen.

– Siden elevenes trivsel på skolen og hjemme henger sammen, bør lærere og foreldre dele informasjon og samarbeide om å fremme et inkluderende og positivt fellesskap mellom elevene, sier Rosenkvist. 

Støtte til godt samarbeid mellom hjem og skole