Hovedfunn
- nedgang i skoletrivsel og -motivasjon mellom 2014 og 2023
- sosiale relasjoner og trygghet er grunnleggende for elevenes trivsel og læring
- skoletrivsel henger tett sammen med elevenes livskvalitet – også utenfor skolen
- flertallet av elever trives fortsatt, men bildet er mer sammensatt enn før
Nedgang i skoletrivsel og skolemotivasjon mellom 2014 og 2023
Studien viser en tydelig nedgang i rapportert skoletrivsel mellom 2014 og 2023. Nedgangen gjelder på tvers av kjønn, alder og sosioøkonomisk bakgrunn, selv om det finnes enkelte forskjeller mellom grupper. Tilsvarende mønstre gjenfinnes på tvers av landsdeler, kommuner og skoler, også her med noe variasjon. Analysene viser videre at nedgangen ikke har vært sterkere i kommuner som ble hardt rammet av koronapandemien.
At skoletrivselen har gått ned på tvers av elevgrupper og kontekster, tyder på at utviklingen i liten grad kan forklares av forhold ved enkeltgrupper, enkeltskoler eller lokalsamfunn. Funnene peker mot en generell endring i elevenes opplevelse av skolehverdagen, noe som også gjenspeiles i tilsvarende utvikling i andre land.
Redusert skolemotivasjon er en mulig forklaring på nedgangen i skoletrivsel gjennom det siste tiåret (2014-2023). Andre faktorer har også hatt betydning i ulike tidsperioder. Dette gjelder både før, under og etter pandemien. Elever som rapporterer lavere interesse for læring, mindre utholdenhet i skolearbeidet og lavere prioritering av skole, har også gjennomgående lavere trivsel.
Andre forhold i elevenes hverdagsliv, som økt skjermbruk, mer ensomhet, psykiske plager, skulking og mindre tid til lekser, har også betydning for trivsel, men forklarer bare deler av utviklingen. Etter pandemien får også skolemiljøfaktorer som mobbing, læringskultur og lærerstøtte økt betydning, men redusert motivasjon framstår fortsatt som den sterkeste enkeltfaktoren.
Statistikken viser at mellom 2023 og 2025 har trivselen begynt å øke igjen.
Sosiale relasjoner og trygghet bidrar til trivsel og læring
Et sentralt funn fra de kvalitative analysene er at skoletrivsel i stor grad formes gjennom sosiale relasjoner. Vennskap, tilhørighet og trygge relasjoner til medelever og lærere framstår som avgjørende både for trivsel og for beskyttelse mot mobbing og annen mistrivsel. Lærerne beskrives som et viktig bindeledd mellom elevenes sosiale, emosjonelle og faglige erfaringer.
Funnene viser samtidig at sosial mistrivsel ofte får større konsekvenser for faglig trivsel enn motsatt, ved at utrygghet og utenforskap gjør det vanskelig å lære og delta. Mobbing, utestenging og manglende opplevelse av å bli sett og tatt på alvor kan dermed få omfattende følger for elevenes skolehverdag, inkludert fravær og vedvarende mistrivsel.
Skoletrivsel henger tett sammen med livskvalitet
Studien dokumenterer tydelige forskjeller i hverdagsliv og livskvalitet mellom elever som trives godt på skolen og elever som trives dårlig. Høy skoletrivsel er forbundet med positive følelser, mestring, energi og framtidsoptimisme, mens lav trivsel henger sammen med nedstemthet, bekymringer og opplevd press knyttet til skole, sosiale medier, kropp og idrett.
Elever med lav trivsel rapporterer oftere ensomhet, svakere relasjoner til foreldre og venner, mer søvnproblemer og risikoadferd, særlig skulking. Samtidig er sammenhengene mellom skoletrivsel og fritidsaktiviteter, som skjermbruk og organiserte fritidsaktiviteter, svakere enn ofte antatt. Funnene understreker at elevenes erfaringer i og utenfor skolen er tett sammenvevd, og at arbeidet med skolemiljø og trivsel må sees i sammenheng med elevenes samlede livssituasjon.
Flertallet av elever trives fortsatt, men bildet er mer sammensatt enn før
Selv om skoletrivselen har gått ned, trives fortsatt de fleste norske elever på skolen. Over 80 prosent oppgir at de trives godt. Samtidig har andelen elever som svarer at de «trives svært godt», gått tydelig ned. Mesteparten av denne endringen skyldes at flere elever svarer at de «trives godt» eller «trives litt». Andelen elever som svarer at de ikke trives på skolen har riktignok også økt noe over tid.
Analysene viser en gradvis forskyvning mot mer sammensatte trivselsopplevelser, der flere elever både kan trives, kjede seg og grue seg til skolen. Selv om andelen som mistrives har økt noe, er den viktigste endringen at flere elever plasserer seg midt på trivselsskalaen. Dette tyder på at utviklingen i hovedsak handler om en forskyvning i graden av trivsel enn en tydelig overgang til mistrivsel.