Retningslinjer for tilskudd til lærebedrifter

1. Finansieringsansvar

Fylkeskommunen har finansieringsansvar for alle lærekontrakter, opplæringskontrakter og kontrakter om fagbrev på jobb, se opplæringsforskriften § 6-15. Midlene inngår i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen der den som har læretid i bedrift, er folkeregistrert som skal betale tilskudd for opplæring til lærebedriften.

Her finner du gjeldende satser for fag- og yrkesopplæring

Merk: Tilskudd til lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov ble innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 1. januar 2020.

2. De som har læretid i bedrift og opplæringsløp

Tabellen under gir en oversikt over de som har læretid i bedrift, hvilken kontrakt de inngår, og hvilket mål opplæringen sikter mot (jf. opplæringsloven § 7-1 , fjerde ledd). 

Lærlinger og lærekandidater

Yrkesfaglige utdanningsprogram omfatter til vanlig to år i skole etterfulgt av to års læretid i bedrift (2+2-modellen) jf. opplæringsloven § 5-2 tredje ledd. Vanligvis fordeles læretiden slik at halve tiden er opplæring og halve tiden er verdiskaping, slik at det til sammen blir tre års opplæring og ett års verdiskapning.

I lærefag der læreplanen forutsetter lengre læretid enn to år, har de som har læretid i bedrift rett til læretid i samsvar med den fastsatte læreplanen. For eksempel rørleggerfaget som har en læretid på 2,5 år.

I lærefag med særløp (1+3-modellen) er læretiden tre år hvor læretiden vanligvis tilsvarer to års opplæring og ett års verdiskaping.

Fylkeskommunen kan godkjenne kontrakter om læretid i bedrift som avviker fra det fastsette opplæringsløpet, jf. opplæringsloven § 7-2 fjerde ledd. Lærebedriften kan avtale at den gir mer av opplæringen enn læreplanverket fastsetter, og at eleven veksler mellom opplæring i bedrift og opplæring i skole, for eksempel full opplæring i bedrift (0+4). Se opplæringforskriften § 6-3.

Praksisbrevkandidater

Praksisbrev er en toårig ordning der kandidatene får opplæring i bedrift, i et utvalg av kompetansemålene i et yrkesfaglig utdanningsprogram. Det toårige løpet regnes som to års fulltidsopplæring i bedrift (0+2-modellen).

Les mer om praksisbrevkandidater

Kandidater for fagbrev på jobb

Fagbrev på jobb er en ordning for personer som allerede er i et arbeidsforhold. De får mulighet til å avlegge fag- eller svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring, kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. Ordningen om fagbrev på jobb ble innført 1. august 2018.

Les mer om kandidat for fagbrev på jobb

Tilskuddet fastsettes ut fra varighet og andelen av opplæringen bedriften har ansvar for. 

3. Tilskudd

Tabellen under viser hvilke basistilskudd de som har læretid i bedrift utløser fordelt på utdanningsløp og alder. Tomme celler betyr at det som utgangspunkt ikke utløses et basistilskudd. 

Merk: De som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1 kan velge videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-3 fra det skoleåret som begynner det året de fyller 19 år. Som vist i tabellen over, er basistilskuddene avhengig av alder og opplæringsløp, og uavhengig av om de velger rett til videregående opplæring for voksne eller ikke. Dette er for at lærebedriftenes kompensasjon ikke skal påvirkes av de i læretids rettighetsvalg.

Ekstra tilskudd for opplæring i verneverdige tradisjonshåndverksfag

For de som har læretid i verneverdige tradisjonshåndverksfag, gis det et ekstra årlig tilskudd, utover basistilskudd 1 eller 2. Det ekstra tilskuddet gis for både opplærings- og verdiskapingstiden.

Se gjeldende satser for opplæring i verneverdige tradisjonshåndverksfag

For mer informasjon, se oversikt over verneverdige tradisjonshåndverksfag. 

Opplæringstilbud til de som ikke blir formidlet til læreplass (vg3 i skole)

Dersom fylkeskommunen ikke klarer å formidle opplæring i bedrift til søkere som ønsker det, må bedriftsdelen av opplæringen skje i regi av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven § 5-6. Fylkeskommunen skal forsøke å formidle de som ønsker det til læreplass selv om de har starta på et annet opplæringstilbud, jf. opplæringsforskriften § 6-2 andre ledd. Fylkeskommunen må da vurdere om opplæringstiden i bedrift skal reduseres. Det gis ikke tilskudd for eventuell godkjent avkorting av opplæringstiden.

Dersom de som har lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 18-3, og som oppfyller vilkårene for å bli formidlet til læretid i bedrift, ikke får tilbud om læreplass, har de rett til et annet opplæringstilbud som gir grunnlag for den sluttkompetansen de er tatt inn på, jf. opplæringsloven § 18-6.

Opplæring for voksne

Yrkesfaglig rekvalifisering er en rett som gjelder for dem som allerede har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, jf. opplæringsloven § 18-4. Disse har rett til opplæring inntil de oppnår ny sluttkompetanse innenfor ett yrkesfaglig utdanningsprogram. Lærebedriftene som tar inn kandidater med rett til yrkesfaglig rekvalifisering, utløser tilskuddssats basert på alder og opplæringsløp som beskrevet i tabellen over.

Modulstrukturert opplæring for voksne i videregående er ett av flere tiltak i Fullføringsreformen som skal bidra til at flere voksne kan ta fag- eller svennebrev. Lærebedrifter som tar inn voksne i læretid i bedrift med modulstrukturert opplæring, utløser tilskuddssats basert på alder og opplæringsløp som beskrevet i tabellen over.

4. Administrasjon og praktiske forhold

Godkjenning av kontrakter

Lærebedriften og de som har læretid i bedrift skal inngå en skriftlig kontrakt når læreforholdet starter. Fylkeskommunen må godkjenne kontrakten for at den skal bli gyldig jf. opplæringsloven § 7-2 andre ledd. Kun godkjente kontrakter gir grunnlag for utbetaling av tilskudd. Tilskuddet gjelder fra kontraktens startdato. Fylkeskommunen vurderer selv om det er hensiktsmessig med konkrete frister for når en inngått kontrakt skal sendes til godkjenning. 

Opplæring utenfor hjemfylket

Fylkeskommunen (hjemfylket) der den som har læretid i bedrift, er folkeregistrert, skal betale tilskudd for opplæring til lærebedriften.

Dersom den som har læretid får opplæring i en bedrift som er lokalisert i et annet fylke, får den fylkeskommunen ansvaret for å utbetale tilskudd til lærebedriften. Fylkeskommunen kan kreve å få refundert utgifter knyttet til opplæringen i bedrift fra hjemfylket, jf. opplæringsforskriften § 6-15.   

Avbrudd og forlengelse av læretid

Avbrudd i læretiden som fører til forlengelse, medfører ikke endringer i totalt tilskudd til lærebedriften. Fylkeskommunen er ikke forpliktet til å gi tilskudd for avbruddsperioder. 

Dersom lærekontrakten forlenges eller innebærer en lengre opplæringstid enn det som er fastsatt i et normert opplæringsløp, gjelder de samme gjeldende satsene for fag- og yrkesopplæring.

Fordeling av tilskudd mellom bedrifter

Dersom et læreforhold opphører før læretiden utløper og kandidaten får læreplass ved ny bedrift, skal tilskuddet fordeles mellom den opprinnelige og den nye lærebedriften (jf. opplæringsforskriften § 6-15 tredje ledd). Det samme gjelder dersom kandidaten må fullføre opplæringen i skole. Fylkeskommunen treffer avgjørelse om fordeling. Fordelingen skjer på grunnlag av hvor mye tid som har gått med til opplæring. 

Utbetaling av tilskudd

Fylkeskommunen utbetaler tilskudd til lærebedrifter. Fylkeskommunen kan også utbetale tilskudd til samarbeidsorgan (opplæringskontor) dersom dette er avtalt (jf. opplæringsloven § 7-12 og opplæringsforskriften § 6-17). Alle tilskuddsutbetalinger skjer etterskuddsvis med telledato 30. juni og 31. desember hvert år, med mindre annet er fastsatt.

Prøvetid

De som har læretid i bedrift får automatisk en prøvetid på seks måneder, jf. opplæringsloven § 7-4 tredje ledd. I prøvetiden kan kontrakten sies opp etter reglene i arbeidsmiljøloven. Prøvetiden er en del av læretiden, og fylkeskommunen utbetaler tilskudd for denne perioden. Dersom kontrakten sies opp i prøvetiden, får lærebedriften tilskudd for det antall måneder kandidaten har vært i bedriften. 

5. Lærebedriftenes plikter

Ansvar for opplæring

Lærebedrifter som tegner kontrakt, er ansvarlige for å gi de som har læretid i bedrift den opplæringen vedkommende har krav på. Dersom en lærekandidat har krav på individuelt tilrettelagt opplæring, har lærebedriften plikt til å utarbeide en plan for opplæringen (jf. opplæringsloven § 7-4 sjette ledd). 

Ansvarsfordeling med fylkeskommunen

Bedriften og fylkeskommunen avtaler hvilke deler av opplæringen fylkeskommunen skal ha ansvar for. Ansvarsfordelingen nedfelles i kontrakten. Basistilskuddet til lærebedriften reduseres for den delen av opplæringstiden fylkeskommunen har ansvar for. Faktiske utgifter ved opplæringen skal ikke legges til grunn for reduksjonen. 

Det samme prinsippet gjelder for de som har læretid i bedrift med nedsatt funksjonsevne. Fylkeskommunen kan trekke lærebedriften i basistilskudd ut fra prosentandel av tid som opplæringen foregår utenfor bedriften (jf. opplæringsforskriften § 6-3 og § 6-15). 

Rapporteringsplikt

Lærebedriften plikter å gi den informasjonen fylkeskommunen krever for å vurdere om bedriften skal få godkjenning eller om godkjenningen skal videreføres. Dette inkluderer å redegjøre for hvordan tilskuddet brukes. Fylkeskommunen kan ikke kreve innsyn i andre økonomiske disposisjoner i lærebedriftene utover dette jf. opplæringsloven § 7-11 andre ledd og opplæringsforskriften § 6-16.

Tilbakebetaling av tilskud

Feilaktige utbetalinger av tilskudd skal korrigeres. Dersom kontrakten heves i en periode det er utbetalt tilskudd for, skal bedriften tilbakebetale det urettmessig utbetalte beløpet. Beregningen gjøres i hele måneder: 

• Dato før 15. i måneden regnes tilbake til 1. i måneden
• Dato fra 15. eller senere regnes som ut måneden 

Dersom en lærebedrift går konkurs, er fylkeskommunen ansvarlig for korrekt oppgjør med boet. Tilskudd gis og avregnes for den enkelte kontrakt.