I disse filmene snakker jurist Siri Rødevand Aass om hva det vil si å vurdere elevens beste, hvordan dere skal vurdere hensynet opp mot andre hensyn, og hvilke krav som blir stilt til dokumentasjon. Filmene er hentet fra en læringsløype i kompetansepakken om trygt og godt skolemiljø.
I filmene under er det tatt utgangspunkt i at vurderingen av hensynet til elevens beste kan deles inn i fire steg: vite, vurdere, vekte og vise. Hver film går nærmere inn på hvert steg. 
Vite
For å kunne vurdere hva som er elevens beste, trenger dere informasjon om elevens situasjon. Dere trenger informasjon om hva som har skjedd, hvilke konsekvenser dette får eller har fått for eleven, og om det er forhold ved den konkrete eleven som kan ha betydning for hvordan eleven opplever situasjonen. Dere må også ha informasjon om hvilke rettigheter eleven har og som kan bli påvirket. Dette har betydning for hvilken løsning som vil være til elevens beste.
Dere kan få informasjon fra flere ulike kilder. Kilder kan for eksempel være:
- observasjoner
- elevens mening
- andre elever, lærere eller foreldre
- informasjon skolen har om eleven
- andre sakkyndige instanser
- generell kunnskap om barns utvikling og behov
- forskning
Vurdere
Når dere har informasjon om eleven og elevens situasjon, må dere bruke denne informasjonen til å vurdere hvilke løsninger som vil være til elevens beste. Det som er til elevens beste, er de valgene vi tar som gjør at elevene får oppfylt rettighetene sine. Dette kan for eksempel være retten til utdanning, retten til helse og omsorg, eller rett til lek, hvile og fritid.
Vekte
I mange situasjoner vil det være flere hensyn dere må vurdere. Først og fremst må dere prøve å finne løsninger som ivaretar alle hensyn, men det er ikke alltid mulig å få til. Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn. Det betyr at hensynet veier tungt, og at dere i utgangspunktet skal velge den løsningen som er til elevens beste. Det kan likevel være situasjoner der andre hensyn veier tyngre, og som vil være bestemmende for hvilken avgjørelse eller handling dere lander på. Dere må velge den løsningen som totalt sett ivaretar alle hensyn best mulig.
Etter at dere har vurdert hva som er til elevens beste, må dere avgjøre hvilken vekt hensynet skal ha, og veie dette opp mot andre hensyn.
Vise
Det er viktig at vurderingene av elevens beste blir dokumentert. På den måten er det mulig å etterprøve om hensynet er vurdert og om dette har vært et grunnleggende hensyn i avgjørelsene og handlingene til skolen. Det kan også være med å bidra til en bedre forståelse for skolens vurderinger og valg av løsninger og tiltak.
Filmen under forteller om hvorfor elevers rett til å bli hørt er viktig og hva medvirkning innebærer. I tillegg beskriver den noen grunnleggende prinsipper for å sikre reel og meningsfull medvirkning og hvordan skolen kan gå frem for å ivareta elevens rett til å bli hørt.
Elevens rett til å medvirke og til å bli hørt
Barnekonvensjonen og Grunnloven gir barn en rett til å uttale seg om alle forhold som berører dem. Opplæringsloven gir den samme retten til alle elever. Når avgjørelser og handlinger knyttet til skolemiljø påvirker eleven, må dere derfor finne ut hva eleven selv mener om situasjonen. Eleven har ikke en plikt til å uttale seg. I tilfeller hvor eleven ikke ønsker å la seg høre, må dere bruke andre metoder for å finne ut hva eleven mener.
Elevens mening er sentral når dere skal vurdere hva som vil være til elevens beste. Det er eleven selv som vet best hvordan hen opplever en situasjon, og eleven vil ofte kunne gi nyttig informasjon dere kan bruke til å vurdere hva som har skjedd og hvilke løsninger som er til elevens beste.