Videreutdanning for lærere studieåret 2025–2026

Videreutdanningsordningen er for lærere som er i arbeid i

  • grunnskolen og videregående opplæring
  • voksenopplæring på nivåene for grunnskole og videregående opplæring
  • kulturskoler
  • skoler som er godkjent etter privatskoleloven og har driftstillatelse

Studietilbud

Lærere kan få stipend- eller vikarmidler for å delta på alle studietilbud ved universiteter og høgskoler som gir studiepoeng, inkludert studier i utlandet, så lenge arbeidsgiveren godkjenner det.

Det er ikke mulig å søke om støtte til grunnutdanning i denne ordningen, som for eksempel praktisk-pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y).

Studier som varer lenger enn ett år

Videreutdanningen kan inngå i en mastergrad, men læreren kan kun søke finansiering for ett studieår om gangen.

Regionale studietilbud

Skoleeier kan opprette regionale videreutdanningstilbud, sammen med arbeidstakerorganisasjoner, et universitet eller en høgskole. Regionale studietilbud er forbeholdt deltakere fra bestemte kommuner eller regioner.

Hensikten er blant annet å legge til rette for kompetanseutvikling for flere lærere ved den samme skolen, eller fra det samme geografiske området. Slike tilbud kan også bidra til å redusere skoleeiernes kostnader til reise og opphold.

Vikarordning

I vikarordningen får læreren fri fra sine ordinære arbeidsoppgaver. Fri fra ordinære arbeidsoppgaver betyr ikke at læreren skal ha permisjon, men at arbeidstiden i stedet brukes til å studere. Læreren beholder sin vanlige lønn, mens skoleeier mottar vikarmidler.

Ordinære arbeidsoppgaver er alle oppgaver innenfor en lærers årsverk.

Du kan lese mer om hvor mye midler skoleeier får utbetalt på siden vilkår for midler til videreutdanning for lærere og yrkesfaglærere.

Hvor mye fri til å studere får læreren?

Hvor mye fri læreren får kommer an på hvor mange studiepoeng læreren tar. Det vanligste er å ta 30 studiepoeng i løpet av et studieår (to semestre). Da skal læreren frigjøres med 37,5 % i løpet av lærerens arbeidsår.

Her er andre eksempler på hvordan man beregner frikjøpt tid:

  • 15 studiepoeng i løpet av et studieår (to semestre), skal frigjøres med 18,75 % i løpet av lærerens arbeidsår
  • 15 studiepoeng i løpet av et semester, enten vår eller høst, skal frigjøres med 37,5 % det semesteret læreren studerer, mens læreren jobber normalt det andre semesteret
  • 60 studiepoeng i løpet av et år skal frigjøres med 75 % i løpet av lærerens arbeidsår.

En lærer som jobber redusert, og som tar 30 studiepoeng i løpet av et arbeidsår, skal frigjøres med 37,5 % av full, 100 % stilling.

Stillingsprosenten til læreren skal være stor nok til at læreren fortsatt kan undervise. Målet er at yrkespraksisen kan knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for videreutdanningen.

Studiebelastning og fordeling av frigjort arbeidstid

30 studiepoeng over ett studieår tilsvarer en studiebelastning på 50 prosent. Den tiden læreren bruker på studiene ut over den frigjorte arbeidstiden, må læreren derfor ta av fritiden sin.

Det ligger ingen sentrale føringer for hvordan skoleeier fordeler tiden læreren har fri i løpet av året. Dette må skoleeier, skoleleder og lærer avtale lokalt.

Hvis læreren skal gå tilbake til sine ordinære arbeidsoppgaver etter eksamen, må skoleeier sørge for at læreren får enda mer frigjort tid før eksamen, slik at det samlet i løpet av året blir riktig.

Stipendordning

Stipendordningen gir maks 136 000 kr i løpet av et studieår. Lærere som tar færre enn 30 studiepoeng, får mindre i stipend. Stipendet er i utgangspunktet skattepliktig. Her kan du lese mer om utbetaling.

Stipendordningen gir i utgangspunktet ikke fri fra jobb for å studere, men det finnes ulike avtaler som regulerer fri i forbindelse med studier. Hvis læreren trenger mer fri for å gjennomføre studiet, må dette avklares lokalt. Aktuelle løsninger kan for eksempel være permisjon med eller uten lønn.

Det er ingen krav i stipendordningen til hvor mye læreren må være i jobb. For at man skal få best mulig utbytte av videreutdanningen, bør læreren imidlertid undervise noe slik at yrkespraksisen kan knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for videreutdanningen.

Utgifter i forbindelse med studiene

Utgifter til reise, opphold og læremidler

Skoleeier skal dekke utgifter til reise og opphold i forbindelse med studiesamlinger, læremidler og lignende for lærere i både stipend- og vikarordningen. Hvordan dette skal gjøres bør avtales lokalt i forkant av studiestart.

Studieavgift

Studietilbudene kan ha studieavgift. For å få dekket dette av Udir må læreren fylle inn beløpet i søknadsskjemaet, og skoleeier må bekrefte beløpet i sin søknadsbehandling.

Semesteravgift

Vær oppmerksom på at studieavgift ikke er det samme som semesteravgift. Semesteravgiften er en lovpålagt avgift for alle studenter i Norge, som kommer i tillegg til en eventuell studieavgift. Semesteravgiften dekkes ikke av Udir.

Utbetaling av midler

Vikar- og stipendmidlene blir utbetalt fra Udir til skoleeier etter at skoleeier har bekreftet deltagelse i søknadssystemet 1. september og 15. mars.

Når blir midlene utbetalt til skoleeier?

  • Høstsemesteret: oktober/november
  • Vårsemesteret: mai/juni

Informasjon til skoleeier om vilkår for midler til videreutdanning for lærere.

Vikarmidler

Statens tilskudd er beregnet ut fra en gjennomsnittlig kostnad for et årsverk (grunnsats). 

Det er også beregnet at læreren bidrar med bruk av egen tid.

Stipendmidler

Skoleeier skal sørge for utbetaling av stipend til læreren. Siste del av stipendet skal utbetales til lærer når studiet er fullført og bestått.

Lærere som har spørsmål om stipendet, bør snakke med sin leder eller skoleeier.
Stipendet er i utgangspunktet skattepliktig. Kontakt Skatteetaten dersom du er usikker på noe rundt regelverket om skatteplikt

Les mer om trekkpliktig stipend hos Skatteetaten

Lesedager og eksamen

Lærere har krav på fri til eksamen og lesedager, i tråd med det som er fastsatt i lov- og avtaleverk. Tilrettelegging for studier og fri til eksamen og lesedager må avtales lokalt. Dette gjelder også hva eventuell permisjon uten lønn vil ha å si for pensjonsopptjening.

Utsettelser, endringer og frafall

Lærer begynner ikke på studiet

Hvis læreren ikke begynner på studiet, må læreren si fra til skoleeier. Skoleeier rapporterer dette i søknadssystemet innen 1. september. Skoleeier kan også overføre midlene til en annen lærer, ved å melde ifra om bytte av lærer til Udir. Hvis skoleeier ikke ønsker å bytte lærer, må søknaden trekkes i søknadssystemet, slik at midlene ikke blir utbetalt fra Udir.

Læreren bytter arbeidssted

Hvis læreren bytter arbeidssted og får en ny skoleeier, kan opprinnelig skoleeier:

  • benytte midlene til en annen lærer i stedet. Følg fremgangsmåten under "bytte av lærer" for å benytte midlene til en annen lærer.

eller

  • la midlene følge læreren, så lenge den nye skoleeieren godkjenner det. I så fall må begge skoleeiere kontakte Udir om disse endringene.

Send e-post til post@udir.no skriv "Videreutdanning for lærere" i emnefeltet.

Bytte av lærer

Frem til 1. september kan skoleeiere overføre midlene til en annen lærer. Hvis midlene skal overføres til en ny lærer, må skoleeier kontakte Udir med disse opplysningene:

  • Søknads-ID for lærere som allerede er registrert i systemet.

eller

  • Utfyllende informasjon om ny deltaker:
    • Om læreren: Navn, arbeidssted, kommune, fylke, telefon og e-post
    • Om studiet: Studietilbud, antall studiepoeng, studiested, høst- og/eller vårsemester
    • Finansiering: Stipendordning eller vikarordning

Send e-post til post@udir.no skriv "Videreutdanning for lærere" i emnefeltet.

Utsettelser, permisjon, slutte underveis

Ikke bestått eller utsatt eksamen

Hvis læreren ikke består eksamen eller ønsker å ta eksamen på et senere tidspunkt kan dette være mulig. Studiene kan utsettes og midlene benyttes når læreren er tilbake på studiet. Læreren må ta kontakt med skoleeier og studiested dersom dette blir aktuelt. I stipendordningen skal ikke siste del av stipendet utbetales fra skoleeier til lærer før studiet er fullført og bestått.

Permisjon eller langvarig sykemelding

Ved permisjon, sykemeldinger eller lignende kan arbeidsgiver legge til rette for at læreren fortsetter studiet når læreren er tilbake i jobb. Studiestedet må ha mulighet til å holde av studieplassen for senere gjennomføring. Lærer og arbeidsgiver må lage en plan for hvordan studiet skal fullføres, og arbeidsgiver beholder eventuelle midler for senere bruk.

Læreren slutter underveis i studiet

Hvis læreren slutter underveis i studiet må skoleeier registrere dette i søknadssystemet og oppgi hvilken måned læreren trakk seg. Utbetalingene blir da redusert, avhengig av finansieringsordning og hvor langt i studiet læreren kom.

Bytte studietilbud eller studiested

Frem til 1. september kan det være mulig å endre studietilbud eller studiested.

Læreren må selv ordne studieplass. Skoleeier må godkjenne byttet, og skal melde inn endringene til Udir. Forespørselen skal inneholde

  • lærerens søknad-ID
  • navn på studiested
  • lenke til studietilbud
  • antall studiepoeng

Send e-post til post@udir.no skriv "Videreutdanning for lærere" i emnefeltet.

Bytte av finansieringsordning

Det er mulig å bytte finansieringsordning frem til 1. september, dersom

  • skoleeier godkjenner endringen
  • endringen ikke fører til et større statlig tilskudd til skoleeier. Bytte fra vikarordning til stipendordning vil derfor som regel være mulig, mens et bytte fra stipendordning til vikarordning vil føre til et større statlig tilskudd.

Lærere som ønsker å bytte finansieringsordning må snakke med arbeidsgiver om dette. Skoleeier må ta kontakt med Udir om endringen.

Send e-post til post@udir.no og skriv "Videreutdanning for lærere" i emnefeltet.