Ulike kategorier av innhold skal danne grunnlaget for et nytt og mer forståelig regelverk for videregående opplæring. Innholdet skal struktureres gjennom tre nye hovedkategorier, der retningsinnhold er en av disse.
Dialogkonferansen foregikk 11. og 12. februar 2026. 11. februar inviterte vi lærere fra hele landet og som sammen representerte alle de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det var rundt 80 lærere som deltok på konferansen.
12. februar inviterte vi skoleledere og skoleeiere. Disse kom fra alle fylkeskommunene. Det var rundt 80 skoleeiere og skoleledere som deltok på konferansen.
Flere veier til studiekompetanse
Deltakerne mener at det bør finnes flere veier til studiekompetanse og at elevene må få velge vei etter interesse. Tilhørighet til et utdanningsprogram gir trivsel, motivasjon, godt samhold og identitet, er tilbakemeldinger som går igjen. Samtidig pekes det på at det er variasjoner i utbyttet mellom veiene til studiekompetanse, og at elevene blir studieforberedt innenfor sitt utdanningsprogram.
Vi får tilbakemelding på at det er viktig med brede innganger til studieforberedende opplæring, og at spissende retninger i fremtiden kan gjøre det vanskelig for elever å gjøre omvalg. Tilbakemeldingene sier også at det er viktig å se til framtidens kompetansebehov i arbeidet med framtidens retninger i studieforberedende oppæring.
Deltakerne ønsker at framtidens retninger skal bære en større del av ansvaret for å få elevene studieforberedt. De ønsker også at retningene skal være mer spesifikke enn grunnskolens gjennomgående fag, men mindre spesialiserte enn studier i universitet og høyskolesektoren.
Fag med få timer
Deltakerne peker på at det er uheldig at det finnes mange fag med få timer, og at dette gir en fragmentert opplæring. I tillegg til at det bidrar til en stressende skolehverdag for både elever og lærere, peker deltakerne på at det også kan hindre elevene i å fordype seg i fag og i forlengelse av det også svekker deres studiekompetanse. Mange mener også at overgangen til høyere utdanning er stor, og at elevene ikke er godt nok forberedt akademisk.
Studiespesialisering oppleves som repetisjon av ungdomstrinnet
Deltakerne gir innspill på at studiespesialisering oppleves som repetisjon av 10. trinn og dermed umotiverende. Studiespesialisering preges også av for mye passiv teoriundervisning. Flere mener at studiespesialisering ofte mangler et godt fellesskap og identitet i utdanningsprogrammet, sammenlignet med de øvrige studieforberedende utdanningsprogrammene. Samtidig får vi tilbakemelding på at studiespesialisering gir bredde og mange valgmuligheter, særlig for elever som er usikre på videre utdanning.
Lokale tilpassinger
Det er delte meninger om framtidens retninger bør tilpasses lokale behov. Flere peker på at økt spesialisering kan føre til sentralisering og gjøre det vanskelig å tilby likeverdige tilbud i alle fylkeskommuner. Noen understreker betydningen av en oversiktlig struktur uten muligheter for lokale tilpasninger slik at det er tydelig hva som er studieforberedende retninger og ikke.