Dialogkonferanse om utvikling av framtidas videregående opplæring og opplæring i samisk

Samiske elever har rett til opplæring i enten nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk. Alle elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, har rett til opplæring i samisk i videregående opplæring.

Dialogkonferansen ble gjennomført den 24.03.2026 med deltakere med innsikt og erfaringer i fag- og timefordeling og opplæring i samisk.

Deltakere

Fag- og timefordelingen i seg selv gjør planlegging av samiskopplæring vanskelig

Flere trekker fram at dagens fag- og timefordeling i seg selv skaper utfordringer for opplæring i samisk. De gir eksempler på at opplæring i samisk må passe inn i et løp som er lagt fra før, og som baserer seg på de som ikke har rett til opplæring på samisk. 

I flere fylker har ulike skoler ulike størrelser på opplæringsenhetene i fag – noen har 60 minutter, andre 45 minutter – og det kompliserer planleggingen ytterligere. Konsekvensen er ofte at samiskopplæringen legges til tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen. En gjenganger er at opplæring i samisk oppleves som noe ekstra, fordi det for eksempel fører til flere timer og høyere belastning. 

Deltakerne forteller at de bruker mye tid på å forstå og formidle regelverket, spesielt knyttet til koder i InSchool, og at dette er sårbart siden det er få personer som kjenner regelverket godt. Infrastruktur og samferdsel setter også en stopper for potensielt gode løsninger, for eksempel fordi opplæringen må passe bussrutene. 

Dagens norskfag skaper utfordringer

Ordinært har elevene 393 timer norsk, mens elever med rett til opplæring i samisk har 309 timer samisk og 309 timer norsk, enten som første- eller andrespråk. Flere problematiserer det at elever i samisk dermed skal ta timer ut av norskfaget, både organisatorisk og faglig. Dette gjelder for eksempel sidemål, som samiske elever har fritak fra opplæring og vurdering i, men sidemålsopplæringen har ikke et definert timetall i fag- og timefordelingen. Samiske elever går også glipp av kompetansemål som er viktige for å bli studieforberedt, fordi blant annet kompetansemål om essay er fjernet. Det etterlyses derfor en mer grunnleggende gjennomgang av norskfaget, med et tydeligere blikk på fagets formål, innhold og ansvar for utvikling av elevenes akademiske ferdigheter, samt en revurdering av norskfagets dominerende plass i fag- og timefordelingen.

Ønsker lik struktur for alle

I møtet presenterte Udir en tidlig skisse til en løsning hvor alle elever får de samme byggeklossene. Flertallet av deltakerne stiller seg positive til en slik løsning, fordi retten til opplæring i samisk får en fast plass i strukturen. At det blir fast plass i strukturen, løser i seg selv noen av utfordringene ovenfor.

Likt antall timer som andre vs. ikke miste noen fag

På dialogkonferansen blir det både uttrykt et ønske om at samiske elever skal ha likt timetall som andre elver, samtidig som de samme elevene ikke skal miste noen fag/skal ha færre fag enn andre. Disse to hensynene kan ikke forenes. Opplæringen i samisk må enten 1) komme som et tillegg til ordinær fag- og timefordelingen eller 2) skje i stedet for opplæring i et annet fag. Deltakerne kjente seg igjen i Udirs beskrivelse av følgende dilemma. Noen av deltakerne tok til orde for at likt timetall bør være det viktigste hensynet for det videre arbeidet.

Kan se ulikt på samisk som førstespråk og som andrespråk

Målet om likt timetall ble besvart ulikt basert på om det er samisk som førstespråk og samisk som andrespråk. Elever som tar samisk andrespråk tar faget for å lære språket, mens de som tar samisk som førstespråk har et mer solid grunnlag fra før. Flere mener vi bør skille mellom samisk som førstespråk og samisk som andrespråk. For eksempel mener noen at elever som tar samisk som andrespråk bør ha flere timer totalt enn andre elever. 

Størrelsen på samiske fag bør ikke være mindre enn 112 timer i året

Mange er opptatt av at samiskfaget bør ha en stor minstestørrelse i antall årstimer. Samiskfaget pekes på som et modningsfag, hvor elevene trenger opplæring på alle tre trinn. Flere foreslår 112 timer i året som en minimumsstørrelse. 

Studieforberedt betyr det samme for alle

Uansett hva elevene har av rettigheter, er målet det samme: de skal bli studieforberedt. Tema som ble hyppig nevnt var: kritisk tenkning, karriereveiledning, akademisk skriving og kunstig intelligens. Arbeid med språk, tekstforståelse og refleksjon i samiskfaget utvikler ferdigheter som er sentrale i høyere utdanning, som kritisk tenkning, faglig resonnering og arbeid med fagtekster.