Stadig fleire søker yrkesfag

Hovudfunn

• Det er 192 000 søkarar til vidaregåande skole, og over 20 000 søkarar til læreplass per 1. mars.
• Studiespesialisering er framleis det største utdanningsprogrammet; éin av tre søkarar til vg1 søker dette programmet.
• Samanlikna med førre år er auka i talet søkarar størst til elektro og datateknologi; 800 fleire enn i fjor.
• Fleire søker læreplassar i teknologi- og industriteknologi, og færre søker i helse- og oppvekstfag. 

213 000 søkarar til skole- eller læreplass

Det er 213 000 søkarar til vidaregåande opplæring i offentleg skole og lærebedrift til skoleåret 2026–27 per 1. mars. Det er 380 færre søkarar til vg1 enn det var i fjor. Dette er første år med nedgang etter fleire år med stadig fleire søkarar på vg1.

Nedgangen i talet på søkarar kjem av at det er omkring 1 000 færre elevar på årets 10. trinn enn det var i fjor. Dei tre siste åra har det derimot vore ein auke i søkarar til vg1 i alderen 17–20. Ein del av auken i denne aldersgruppa kjem av at det er fleire søkarar med Ukraina som oppgitt landbakgrunn.  

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Stadig fleire søker yrkesfag på vg1

55 prosent av søkarane på vg1 hadde eit yrkesfagleg utdanningsprogram som førsteønske. Samanlikna med i fjor er det ein auke på 0,6 prosentpoeng. Dette er den høgaste målte andelen søkarar til yrkesfag på vg1, sjølv samanlikna med da medium og kommunikasjon låg under yrkesfag.

*I 2016 vart medium og kommunikasjon flytta frå yrkesfagleg til studieførebuande. Dette ligg bak den brå nedgangen i søkarar til yrkesfag dette skoleåret. Før dette valde så godt som alle elevane å gå det studieførebuande programområdet i vg3, og enda dermed opp med studiekompetanse, ikkje yrkeskompetanse.

Om ein berre ser på søkarane til vg1 som blir 16 år i løpet av året, altså dei som kjem rett frå 10. trinn, er det 49 prosent som søker yrkesfag. Andelen som søker yrkesfag har stige jamt for denne gruppa dei siste åra, opp frå 43 prosent i 2020. Andelen aukar også med 0,5 prosentpoeng frå i fjor. Av dei som er eldre enn 16 år, søker derimot rundt 75 prosent yrkesfag, og dette har vore stabilt over fleire år. Denne gruppa drar altså opp den totale andelen som søker yrkesfag, men auken dei siste åra kjem i hovudsak av at det er fleire 16-åringer som søker yrkesfag. Søkarar som er 16 år utgjer omtrent 80 prosent av søkarmassen til vg1.

Fleire søkarar til elektro og datateknologi

Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet som flest har som førsteønske på vg1; 13 prosent av alle søkarane til vg1 har dette som førsteønske. Det er litt færre enn i fjor. Det nest største yrkesfaglege studieprogrammet er teknologi- og industrifag; 12 prosent av alle søkarane til vg1 har dette som førsteønske. Dette programmet får stadig fleire søkarar kvart år.

Programmet som har auka mest frå førre år er derimot elektro og datateknologi, frå 9 til 10 prosent av alle søkarane til vg1. 

På dei andre yrkesfaglege programma fordeler søkarane til vg1 seg omtrent likt som til skoleåret 2025–26. 

Fleire søker akvakultur på vg2

I yrkesfaglege utdanningsprogram søker elevane seg til eit meir spesifikt programområde på vg2. Generelt er det stabilt frå år til år kva som er dei mest populære programområda på vg2 innan kvart utdanningsprogram, og slik er det også i år. Eit unntak er på naturbruk, kor akvakultur no har litt fleire søkarar enn heste- og dyrefag, som pleidde vere det nest største programområdet. Det er derimot framleis landbruk og gartnernæring som er størst innan naturbruk. Elles er i år første året kor dei to programområda under sal, service og reiseliv er slått saman til eitt.

Studiespesialisering klart størst på vg1

31 prosent av alle søkarane til vg1 har studiespesialisering som førsteønske. Dette er ein nedgang på eit halvt prosentpoeng frå i fjor, så dei siste åras nedgang i søkarar fortset. Til samanlikning var det 35 prosent av søkarane til vg1 som hadde dette som førsteønske i 2021.

Andelen som søker studiespesialisering varierer mykje på tvers av fylka, frå 20 prosent i Finnmark, til 58 prosent i Oslo.

Søkartala til dei andre studieførebuande utdanningsprogramma endrar seg lite samanlikna med i fjor. 

Litt fleire jenter søker elektro og datateknologi

Blant gutane er yrkesfagleg retning mest populært; 62 prosent av gutane har eit yrkesfagleg utdanningsprogram som førsteønske på vg1. Det er eitt prosentpoeng meir enn førre år. Dei største programma for gutane er studiespesialisering, teknologi- og industrifag og elektro og datateknologi. Blant jentene har 47 prosent eit yrkesfag som førsteønske. Det er likt som i fjor. For jentene er dei største programma studiespesialisering og helse- og oppvekstfag. 

Søkinga til dei ulike utdanningsprogramma i vg1 følger tydelege kjønnsmønster som har vore meir eller mindre uendra i mange år. I syv av programma står det eine kjønnet for 80 prosent eller meir av søkarane. I år er det ein liten auke i andelen jenter blant søkarane til elektro og datateknologi, opp eit prosentpoeng frå i fjor.

Yrkesfag størst i nesten alle fylke

Andelen som har søkt yrkesfag som førsteønske er høgare enn i fjor i dei fleste fylker. Med unntak av Akershus og Oslo har alle fylka over 50 prosent søkarar til yrkesfag, men Akershus og Oslo er blant fylka som har auka andelen mest frå i fjor. Finnmark har den høgaste andelen søkarar til yrkesfag med 73 prosent, og Oslo den lågaste med 29 prosent. I syv av fylka er helse- og oppvekstfag det yrkesfaglege programmet med flest søkarar, medan åtte fylke har teknologi- og industrifag på topp. Finnmark skil seg ut med å vere det einaste fylket kor teknologi- og industrifag til og med har litt fleire søkarar enn studiespesialisering.

I alle fylka er det ein større andel av gutane enn av jentene som søker yrkesfag. Alle fylker har ein ganske stor kjønnsforskjell, med minst 10 prosentpoeng fleire av gutane som søker yrkesfag. 

Fleire søkarar til læreplass innan teknologi- og industrifag

I dei yrkesfaglege programma er det vanlegaste utdanningsløpet to år i opplæring i skole følgt av to år i opplæring i bedrift. For å få opplæring i bedrift søker elevane om læreplass. I 2026 er det 20 650 søkarar til læreplass gjennom VIGO, ein auke på 280 frå fjoråret. Auka kjem i hovudsak av at det er 560 fleire søkarar til læreplass i teknologi- og industrifag. Elektro og datateknologi har også fleire søkarar enn tidlegare år, med 200 fleire i år enn i fjor. Det er derimot 420 færre søkarar til helse- og oppvekstfag, som har hatt ein nedgåande trend i fleire år, fordi andelen som søker påbygging til generell studiekompetanse aukar. 

Fleire søker påbygging etter vg2

Eit anna mogleg utdanningsløp for elevar på yrkesfag er å ta påbygging til generell studiekompetanse. Dette kan man gjere enten etter vg2 i staden for å gå ut i lære, eller etter oppnådd yrkeskompetanse. Statistikk over overgangar etter vg2 viser at i fjor var det 25 prosent av elevane på yrkesfag som begynte på påbygging etter vg2. 

I år er det 9 350 som søker påbygging til generell studiekompetanse etter vg2, som er 700 fleire enn i fjor. Det er store forskjellar mellom utdanningsprogramma i kor mange som søker påbygging etter vg2. Noko av auken frå i fjor kan skuldast at det har vorte fleire elevar på helse- og oppvekstfag dei siste åra, og rundt 48 prosent av elevane på dette programmet går vidare til påbygging i staden for læreplass etter vg2. Talet som søker påbygging etter vg2 gjekk ned frem til 2019, men har auka svakt sakte sidan det. Det har derimot blitt stadig færre som søker påbygging etter oppnådd yrkeskompetanse dei siste åra. I år er det 3 230, som er 120 færre enn førre år. Talet auka jamt frem til det toppa seg i 2021, men sidan da har det gått ned.