Gjennomføring av videregående opplæring

Hovedpunkter:

• 80 prosent av elevene fullfører med studie- eller yrkeskompetanse.
• Det har aldri vært flere som fullfører og består.
• Gjennomføringsandelen er høyest i Sogn og Fjordane og lavest i Finnmark.
• 12 prosent av ungdom i alderen 16 til 25 år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring.
• Aldri har færre ungdommer vært uten eller utenfor videregående opplæring.

Stadig flere ungdommer fullfører videregående opplæring

80,4 prosent av de som begynte i vg1 i 2015 fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år. Aldri har flere ungdommer fullført og bestått.

Andelen har økt årlig siden det første kullet i Kunnskapsløftet begynte i 2006. I løpet av perioden 2006 til 2015 har gjennomføringsandelen økt med over 8 prosentpoeng. Justert for kullstørrelse innebærer dette at det årlig er 5 500 flere ungdommer som fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.

Høyest fullføring i Sogn og Fjordane

Gjennomføringsandelen er høyest i Sogn og Fjordane med 85 prosent, mens den er lavest i Finnmark med 70 prosent. Finnmark har imidlertid hatt en svært god utvikling de seneste årene. Siden 2006-kullet har gjennomføringsandelen økt med 18 prosentpoeng.
Samtlige fylker har økt andelen som fullfører og består i perioden. Og for alle fylkene skjer denne økningen i både studieforberedende og yrkesfag.

Hvert år fullfører omtrent 2,5 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse. Prosentandelen varierer fra drøyt 1 prosent i Nordland til nærmere 5 prosent i Østfold. Disse elevene er ikke inkludert når vi snakker om andelen elever som fullfører med studie- eller yrkeskompetanse.

Kun halvparten fullfører i restaurant- og matfag

Elever på studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører i større grad enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 89 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2015, fullførte i løpet av fem år. For elever som begynte i yrkesfaglige utdanningsprogrammer fullførte 70 prosent i løpet av seks år. Forskjellen mellom de to studieretningene er altså på 19 prosentpoeng.

Det er også store forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I elektro og datateknologi fullførte 78 prosent med studie- eller yrkeskompetanse, mens tilsvarende andel var 51 prosent for restaurant- og matfag.

Restaurant- og matfag er imidlertid utdanningsprogrammet med klart flest elever som fullfører med planlagt grunnkompetanse. 16 prosent av elevene her har planlagt grunnkompetanse, mens det i elektro og datateknologi og idrettsfag gjelder omtrent 0,5 prosent av elevene. Totalt fullfører 1 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer med planlagt grunnkompetanse, mens det på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er nærmere 5 prosent.

Stadig færre ungdommer er uten og utenfor videregående opplæring

I aldersgruppen 16–25 år er det 11,8 prosent som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring. Andelen varierer fra 15 prosent i Troms og Finnmark til 10 prosent i Rogaland og Oslo. På nasjonalt nivå har andelen i denne aldersgruppen som ikke har bestått eller befinner seg i videregående opplæring sunket hvert år siden 2010.

Ungdom som ikke har fullført videregående opplæring, trenger ikke å være inaktive. Mange velger å avslutte opplæringen for å jobbe. Av de 12 prosentene som er uten og utenfor videregående opplæring er omtrent halvparten i arbeid. Andelen som er i arbeid er særlig høy i de to nordligste fylkene, og disse fylkene har også den høyeste andelen ungdom som ikke har fullført videregående opplæring.

Den totale andelen som er uten og utenfor videregående opplæring øker med alderen fra 16 til 25 år. Samtidig er også flere i arbeid desto eldre de er.