De aller fleste lærlinger trives på arbeidsplassen

Hovedfunn

• De aller fleste lærlinger er motivert for å lære på arbeidsplassen
• Over 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen, og 9 av 10 trives med kollegaene sine.
• 8 av 10 lærlinger har hatt praksis i bedrift.
• Nær 6 av 10 mener at undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften.
• 3,7 prosent av lærlingene svarer at de blir mobbet «2-3 ganger i måneden» eller oftere. Tallene har vært stabile de siste fem årene.
• Nær 7 av 10 lærlinger har en plan for hva de skal lære i bedriften.

9 av 10 lærlinger er motiverte for å lære

Mer enn 9 av 10 lærlinger svarer at de er motiverte for å lære på arbeidsplassen. 60 prosent av lærlingene er i svært stor grad motiverte, og 31 prosent er i nokså stor grad motiverte. Andelen motiverte har vært stabil over flere år.

8 av 10 lærlinger svarer at de i «svært stor-» eller «nokså stor grad» liker arbeidsoppgavene sine. 76 prosent svarer at de har valgt riktig fag. Like mange gleder seg også til å gå på arbeid i bedriften.

Andelen lærlinger som svarer at de er motiverte på arbeidsplassen har holdt seg stabil de siste tre årene. Også andelen som svarer at de er motivert til å lære, gleder seg til å gå på arbeid, liker arbeidsoppgavene og er sikker på å ha valgt riktig fag holder seg relativt stabil, selv om vi ser en svak nedgang fra mellom 2 til 4 prosentpoeng siden 2020.

Det er ikke store forskjeller i lærlingenes motivasjon på tvers av utdanningsprogrammene. Andelen motiverte er høyest på bygg- og anleggsteknikk, elektrofaget, naturbruk, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, hvor det er 93 prosent av lærlingene som svarer at de er motiverte. Restaurant og matfag har lavest andel. Her oppgir 83 prosent av lærlingene at de er motiverte, noe som er en nedgang på 5 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Naturbruk har høyest andel lærlinger som svarer at de i «svært stor grad» eller «nokså stor grad» er sikre på at de har valgt riktig fag, med 82 prosent. Andelen er lavest blant lærlinger på salg, service og reiseliv, hvor 65 prosent opplever at de har valgt riktig fag.

Ser vi på andelen lærlinger som i «svært stor grad» eller «nokså stor grad» gleder seg til å gå på arbeid i lærebedriften, er andelen også her høyest på naturbruk (83 prosent) og lavest på restaurant og matfaget (63 prosent).

De aller fleste trives på arbeidsplassen

Over 8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen og 9 av 10 trives med kollegaene.

8 av 10 lærlinger trives med å ha kontakt med kunder, leverandører eller pasienter. 75 prosent av lærlingene er også fornøyde med opplæringen de har fått på arbeidsplassen så langt.

Fra i fjor til i år er det en nedgang i elevenes trivsel på 3 av 4 spørsmål. Ser vi tilbake til 2018, er det en svak negativ utvikling i lærlingenes trivsel på alle de fire spørsmålene som til sammen skal gi en indikasjon på læringens trivsel.

87 prosent av lærlingene på elektrofag og 86 prosent på informasjonsteknologi og medieproduksjon svarer at de trives på arbeidsplassen. Lærlingene på disse to utdanningsprogrammene har også den høyeste andelen som trives med kollegaene, med henholdsvis 93 og 92 prosent. Lærlingene på naturbruk er mest fornøyd med opplæringen på arbeidsplassen, med 80 prosent. Lærlingene på helse- og oppvekstfag har størst andel som svarer at de trives med kunder/leverandører/pasienter, med 90 prosent.

I tillegg svarer 87 prosent av lærlingene at de ville anbefalt lærebedriften til andre, på spørsmålet «Kan du anbefale denne bedriften til andre som skal begynne læretida på ditt fagområde?». Best ut kommer lærlingene på naturbruk og elektrofaget, med henholdsvis 91 og 90 prosent. Lavest andel ser vi hos service og samferdsel, hvor 79 prosent vil anbefale bedriften til andre.

8 av 10 lærlinger har hatt praksis i faget yrkesfaglig fordypning

På vg1 og vg2 legger faget yrkesfaglig fordypning opp til at elevene skal ha praksis i bedrift. Praksiserfaring er et av de viktigste virkemidlene for å få læreplass. Mange lærlinger skaffer seg læreplass gjennom praksis i bedrift på vg1 eller vg2, enten direkte der de er utplassert, eller indirekte ved å få tilgang til nettverk av aktuelle lærebedrifter (Utdanningsdirektoratet 2018).

36 prosent av lærlingene var i praksis i enten vg1 eller vg2. 46 prosent var i praksis på både vg1 og vg2. Det betyr at totalt 82 prosent av lærlingene var i praksis i løpet av vg1 eller vg2, og at 18 prosent ikke var i praksis i det hele tatt. Det er like mange lærlinger i praksis i 2023 som i 2022.

Salg, service og reiseliv og helse- og oppvekstfag er utdanningsprogrammene med høyest andel av lærlinger som har vært i praksis både på vg1 og vg2, med henholdsvis 75 og 74 prosent. Det er i håndverk, design og produktutvikling at flest lærlinger svarer at de er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet (85 prosent). Færrest lærlinger på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt dem viktig kjennskap til arbeidslivet (66 prosent).

Innlandet har den klart høyeste andelen av lærlinger som var utplassert i bedrift på både vg1 og vg2 med 64 prosent. Lavest andel er det i Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold og Østfold med 39 prosent. Telemark og Trøndelag har den høyest andel lærlinger som er enig i at yrkesfaglig fordypning har gitt viktig kjennskap til arbeidslivet, med henholdsvis 78 og 77 prosent.

Nær 6 av 10 lærlinger mener at undervisningen ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften

På spørsmålet om undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften, svarer 56 prosent at de er nokså enig eller helt enig, som er den samme andelen som i 2022. Helse- og oppvekstfag har størst andel lærlinger som er enig i denne påstanden, med 74 prosent. Håndverk, design og produktutvikling har lavest andel, med 38 prosent.

Det er også lavest andel på håndverk, design og produktutvikling som svarer at de er enig i påstanden om at utstyret de brukte på skolen var godt nok for å lære fagene, med 48 prosent. I elektrofag og bygg- og anleggsteknikk var andelen 50 prosent. Lærlinger på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, og restaurant- og matfag er mest fornøyd med utstyret på skolen, med henholdsvis 71 prosent og 69 prosent.

Det er høyest andel lærlinger på helse- og oppvekstfag som er enig i at deres lærere har god innsikt i det som ventet dem i læretiden, med 70 prosent. Lavest er andelen på håndverk, design og produktutvikling, der litt under halvparten av lærlingene støtter denne påstanden.

Store forskjeller i mobbing mellom utdanningsprogrammene

3,7 prosent av lærlingene opplever å bli mobbet på arbeidsplassen «2-3 ganger i måneden», «en gang i uken» eller «flere ganger i uken». Andelen som opplever å bli mobbet har holdt seg forholdsvis stabil siden 2018. Vi ser ikke tilsvarende økning i mobbetallene for lærlinger, som vi har sett i skolen de siste to årene (Elevundersøkelsen 2022 og 2023).

Årets undersøkelse viser at halvparten av de som blir mobbet, opplever dette «2-3 ganger i måneden», mens den andre halvparten opplever mobbing omtrent en gang i uken eller flere ganger i uken. Denne fordelingen er lik som i 2022. Av de som har blitt mobbet svarer 65 prosent at de har blitt mobbet av andre kollegaer, mens 20 prosent svarer at de har blitt mobbet av ledelsen. 5 prosent sier at de blir mobbet av andre lærlinger på arbeidsplassen.

Av de som oppgir at de blir mobbet «2-3 ganger i måneden» eller oftere, svarer 61 prosent at de har fortalt det til noen i bedriften. 39 prosent svarer at det ble gjort noe for å få slutt på mobbingen.

Oslo har høyest andel av lærlinger som svarer at de blir mobbet «2-3 ganger i måneden» eller oftere, med 5,6 prosent. Møre og Romsdal har lavest andel, med 2,3 prosent.

Det er størst andel lærlinger på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign som svarer at de opplever mobbing. 7,8 prosent svarer at de opplever mobbing «2-3 ganger i måneden» eller oftere. Dette er første året frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign omtales i notatet.

Den største økningen i mobbetall sammenlignet mot i fjor, finner vi på restaurant- og matfag, som har økt fra 5,3 til 6,7 prosent. Lavest andel av lærlinger som opplever mobbing finner vi på håndverk, design og produktutvikling og informasjonsteknologi, hvor ingen lærlinger svarer at de har opplevd mobbing «2-3 ganger i måneden» eller oftere.

Merk: Utdanningsprogrammene design og håndverk, naturbruk, service og samferdsel, salg, service og reiseliv og informasjonsteknologi og medieproduksjon er skjermet av hensyn til personvernet.

Når vi sammenligner mot resultater fra Elevundersøkelsen 2023, er det også her elever på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign som rapporterer om mest mobbing på vg1. Elevundersøkelsen viser også at elever på yrkesfaglige utdanningsprogram rapporterer om mer mobbing på skolen enn elever på studieforberedende, med henholdsvis 7,5 prosent mot 4,8 prosent på vg1. (Utdanningsdirektoratet 2023).

6,6 prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet

I årets undersøkelse oppgir 6,6 prosent av samtlige lærlinger at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen en sjelden gang eller oftere. Ser vi kun på andelen lærlinger som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet «2-3 ganger i måneden» eller oftere, er andelen langt lavere, med 1,5 prosent.

NTNUs analyse av Lærlingundersøkelsen for 2020 viste at 5,8 prosent av jentene og 1,4 prosent av guttene som hadde valgt utradisjonelle lærefag, oppga at de hadde blitt mobbet på arbeidsplassen minst to-tre ganger per måned (Buland, Hybertsen og Wendelborg 2022). Når det gjaldt uønsket seksuell oppmerksomhet, var kjønnsforskjellen enda større. Av jentene som hadde valgt utradisjonelle lærefag, svarte 28 prosent den gang at de, «en sjelden gang eller oftere», hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 4 prosent av guttene svarte det samme.

Nær 7 av 10 lærlinger har en plan for hva de skal lære i lærebedriften

Alle bedrifter skal lage en plan over hva lærlingen skal lære. Dette kan være en intern plan, en halvårsplan, opplæringsplan etc., som kan være nettbasert, i papir eller en app på mobilen. I tillegg skal bedriftene gjennomføre en planlagt halvårlig samtale med lærlingene.

68 prosent av lærlingene svarer «ja» eller «ja, til dels» på spørsmålet om bedriften har laget en plan for hva lærlingen skal lære. 32 prosent av lærlingene svarer «nei» eller «vet ikke» på dette spørsmålet. Andelen er lik som i 2022.

Design og håndverk er utdanningsprogrammet med høyest andel lærlinger, 84 prosent, som svarer at bedriften har laget en plan eller til dels har laget en plan. Andelen er lavest på bygg- og anleggsteknikk, med 61 prosent.

Av de lærlingene som har en intern plan er det 93 prosent som svarer at den helt eller til dels blir brukt.

75 prosent svarer at de har hatt en halvårsvurdering med en i bedriften eller opplæringskontoret der de går gjennom hva de har lært og hva de skal lære fremover. 17 prosent svarer at de har samtaler, men ikke hvert halvår.

Salg, service og reiseliv er utdanningsprogrammet med høyest andel av lærlinger som svarer at de har hatt en slik vurdering minst en gang hvert halvår, med 79 prosent. Håndverk, design og produktutvikling har lavest andel, med 61 prosent.

Deltakelse og svarprosent

Utvalget for undersøkelsen er lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. Lærlingene velger selv om de vil svare.

Svarprosenten har vært relativt stabil de siste 4 årene. Vi ser likevel en svak nedgang siden 2020.

Svarprosenten per fylke varierer fra 39,3 prosent som lavest (Oslo) til 64,3 prosent for det fylket med høyest svarprosenten (Trøndelag).