Fagval i vidaregåande opplæring 2021–22

Disse sidene oppdateres årlig. Kontakt komkunnskap@udir.no for å få tilsendt eldre årganger.

Det er i overkant av 186 000 elevar i vidaregåande skolar per 1. oktober 2021. Desse elevane fordeler seg på 419 skolar. Talet på elevar og skolar endrar seg lite frå året før. Nedanfor beskriv vi nokre av dei viktigaste funna frå skuleåret 2021–22.

Nokon hovudfunn

• Det ser ikkje ut til at koronasituasjonen har påverka kva for utdanningsprogram elevane starta på.
• Nær halvparten av elevane på vg1 starta på eit yrkesfagleg utdanningsprogram, men færre ender med yrkesfagleg kompetanse.
• Elevtalet på realfag har hatt ein nedgang på 3 600 elevar, som svarer til ein nedgang på 3 prosent. Samanlikna med i fjor er det ein nedgang i elevtalet på 15 av 20 programfag innan realfag.
• Det er framleis ein større del som tek samisk som andrespråk enn som tek samisk som førstespråk.
• Det er framleis store kjønnsskilnader i val av utdanningsprogram. Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og datateknologi har over 90 prosent gutar, mens frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign har over 90 prosent jenter

Ikkje alle som startar på yrkesfag ender med yrkesfagleg kompetanse

Nær halvparten av elevane som starta på vg1 på ein vidaregåande skole hausten 2021, starta på eit yrkesfagleg utdanningsprogram (49 %). Av figuren nedanfor ser vi at delen på yrkesfag gjekk svakt nedover frå 2011–12 til 2014–15, for så å gradvis auke fram til i dag.

Sjølv om nær halvparten av elevane starta på eit yrkesfagleg utdanningsprogram er det færre som fullfører eit yrkesfagleg utdanningsløp. Dette har både samanheng med at færre elevar på yrkesfag ender med yrkesfagleg kompetanse og at fleire elevar på yrkesfag gjer omval. Skoleåret 2021–22 gjekk 10 800 elevar på påbygging til generell studiekompetanse. For 2006-kullet fullførte 89 prosent av elevane på studieførebuande og 68 prosent på yrkesfag to år etter normert tid (Utdanningsspeilet 2021).

Studiespesialisering er det største av alle utdanningsprogramma med 38 prosent av elevane på vg1. Det svarer til nærmare 3 av 4 elevar på studieførebuande utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det største yrkesfaglege utdanningsprogrammet, med 13 prosent av alle elevar. Blant dei som starta på eit yrkesfagleg utdanningsprogram, starta 27 prosent på helse- og oppvekstfag.

Elevtalet på ulike program held seg stabilt

Delen av elevar på dei ulike yrkesfaglege utdanningsprogramma held seg stabilt. Talet på elevar som går på helse- og oppvekstfag har auka sidan 2014–15. Teknologi og industrifag er på veg opp igjen etter nedgangen for et par år sidan. Det ser ikkje ut til at koronasituasjonen har påverka kva for utdanningsprogram elevane starta på.

Språk, samfunnsfag og økonomi er mest populært på studieførebuande

På vg2 vel elevane kva for programområde dei vil ta innanfor utdanningsprogrammet dei går på. Innan studiespesialiserande utdanningsprogram vel 58 prosent av elevane programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 40 prosent vel programområdet realfag. (Dei resterande 2 prosentane val ikkje fag i vg2 fordi dei går på STUSP2 – studiespesialisering, som er ein linje på enkelte privatskular.)

Helsearbeidarfag er det største programområdet på yrkesfag

Omlag 4 000 elevar går på helsearbeidarfag på vg2, det største programområdet innanfor yrkesfaga. Barne- og ungdomsarbeidarfag, elenergi og ekom, tømrer, industriteknologi og sal og reiseliv er også populære programområde blant yrkesfaga.

Nedgang av elevar som vel realfag

Elevtalet på realfag har hatt ein nedgang på 3 600 elevar, som svarer til ein nedgang på 3 prosent. Samanlikna med i fjor er det ein nedgang i elevtalet på 15 av 20 programfag innan realfag. Elevtalet går mest ned i matematikk S1, med nesten 2 200 færre elevar, som svarer til ein nedgang på 23 prosent. Det var dette faget som hadde størst auke i fjor, men med nedgangen er det likevel færre elevar enn 2019–20. Det nye programfaget programmering og modellering X hadde 288 elevar i 2021–22.

Framleis ein større del som tek samisk som andrespråk enn som førstespråk

Dei siste åra har ein større del av elevane tatt samisk som andrespråk enn samisk som førstespråk. 62 prosent av elevane tek samisk som andrespråk, mens 38 prosent tek samisk som førstespråk. Forskjellen har blitt større dei siste åra.

Kjønnstypiske utdanningsval i vidaregåande opplæring

Det er store skilnader i val av programområde for jenter og gutar, særs i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Kjønnsskilnadane er særs store på programområdane bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og datateknologi har høvesvis 91 og 93 prosent gutar. Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign har 92 prosent jenter.