Utdanningsspeilet 2019

Kostnader til barnehage og grunnopplæring

Kommuner og fylkeskommuner bruker årlig store summer på opplæring, i 2018 brukte Norge nærmere 156 milliarder kroner på barnehage og grunnopplæring.

Kostnader til barnehage

Kommunene finansierer størsteparten (over 80 prosent) av utgiftene både til de kommunale og de private barnehagene. Omtrent 15 prosent av utgiftene til barnehagedrift dekkes av foreldrene, mens offentlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier utgjør en liten del av finansieringen til barnehager. Kommunene brukte totalt 46,4 milliarder på barnehage i 2018, en økning på 2,2 prosent fra 2017. Beløpet inkluderer både kommunens utgifter til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager, mens foreldrebetaling kommer i tillegg (KOSTRA, 2019). Totalt gikk 14,4 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2018. Andelen varierer fra 3 prosent til 25 prosent mellom kommuner.

I 2018 brukte kommunene i gjennomsnitt 124 200 kroner per barn med heltidsplass i barnehagen (KOSTRA, 2019). Tallet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager, men utelater statlige tilskudd og foreldrebetaling. Beløpet varierer fra 101 637 til 245 000 kroner per barn. Flesteparten av barna, 95 prosent, går i barnehager hvor kommunene bruker mellom 100 000 og 140 000 kroner per barn i barnehagen.

Reell prisvekst:

Kommunene brukte totalt 21,2 milliarder kroner på tilskudd til private barnehager i 2018. Tilskuddene utgjør 46 prosent av kommunenes totale utgifter til barnehagedrift.

Totalt 33 459 husholdninger fikk reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2018 og kommunene brukte 644 millioner kroner på ordningen. Det er 146 millioner kroner mer enn i 2017.

Foreldrebetaling og moderasjonsordninger

Kostnader til grunnskole

I 2018 brukte kommunene 73,9 milliarder kroner på de kommunale grunnskolene (KOSTRA, 2019). Utgifter til drift av skolefritidsordningen (SFO) på 4,8 milliarder kommer i tillegg. Staten gir i tillegg 2,5 milliarder kroner i statlige tilskudd til grunnskoler som er godkjent etter friskoleloven.

En elev i en kommunal grunnskole kostet i gjennomsnitt 121 200 kroner per år i 2018 (KOSTRA, 2019). Av dette gikk 98 000 kroner til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 23 000 kroner gikk til lokaler og skyss. Totalt sett har utgiftene per elev økt med nesten 2 prosent, noe som tilsvarer 2 270 kroner per elev fra 2017 til 2018.

Utgiftene varierer svært mye mellom kommuner. 37 prosent av kommunene bruker mellom 100 000 og 130 000 per elev, 79 prosent av elevene går i disse kommunene. 62 prosent av kommunene bruker mer enn 130 000 per elev, mens 19 prosent av elevene går i disse kommunene.

Kostnader til videregående opplæring

I 2018 brukte fylkeskommunene 29 milliarder kroner på videregående opplæring i skole og 3,6 milliarder kroner på fagopplæring i arbeidslivet. Kostnadene til fagopplæring i arbeidslivet økte med 6 prosent, noe som både skyldes flere lærlinger og økte tilskudd. I tillegg brukte staten 1,6 milliarder kroner på tilskudd til videregående friskoler. Fylkeskommunene brukte nærmere 591 millioner kroner på tilbud særskilt tilpasset voksne.

En elev i videregående opplæring koster mer enn en elev i grunnskolen

Fylkeskommunene bruker i gjennomsnitt 165 100 kroner per elev i videregående opplæring. Tallene inkluderer kostnader til både landslinjer, spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er i overkant av 44 000 kroner mer per elev enn for grunnskolen. Når vi ikke inkluderer landslinjer, spesialundervisning og PPT kostet en elev på yrkesfag i gjennomsnitt 27 000 kroner mer per år enn en elev på studieforberedende, noe som i hovedsak skyldes mindre klasser og dyrere studiemateriell. Utgiftene varierer betydelig mellom de ulike utdanningsprogrammene. I gjennomsnitt kostet et utdanningsprogram 100 000 kroner per elev. Det dyreste utdanningsprogrammet, naturbruk, koster nærmere 157 000 kroner per elev, mens studiespesialisering koster 67 400 per elev.

Mer informasjon om kostnader til barnehage og skole