Kartlegging av nasjonale og internasjonale undersøkelser om skole- og læringsmiljø

Kartleggingen gir relevant informasjon om de temaene som er obligatoriske spørsmål i dagens elevundersøkelse, og innsikt i hvordan andre sammenlignbare land innretter sin datainnsamling og gir støtte til lokalt arbeid med skole- og læringsmiljø.  

Hovedfunn

• læringsmiljø måles ulikt i undersøkelsene
• elevundersøkelsen har flere formål
• mer hjelp til å tolke resultatene i andre land

Læringsmiljø måles ulikt i undersøkelsene

Det er ikke enighet om hva som skal defineres som læringsmiljø i de ulike undersøkelsene. Det er forskjeller i hva undersøkelsene vektlegger og hvordan de prøver å måle ulike dimensjoner på det som kalles for læringsmiljø.

NTNU mener at dagens elevundersøkelse er smal, da den i hovedsak spør eleven om konkrete forhold ved læringsmiljøet. Den undersøker i liten grad elevenes opplevelse av hva skolen gjør for å skape et godt læringsmiljø. Sammenlignet med de andre undersøkelsene i norsk skole som er med i kartleggingen, mener NTNU at PISA er den undersøkelsen som er mest omfattende på temaet læringsmiljø i skolen. Elevene får flere forskningsbaserte spørsmål om hvordan de opplever læringsmiljøet samtidig som at spørsmål om elevens livssituasjon er inkludert i spørsmålene. 

Elevundersøkelsen har flere formål

Undersøkelsene kan både ha som formål å være et styringsverktøy (accountance) og å være et hjelpemiddel til utviklingsarbeid lokalt (development). Elevundersøkelsen fyller begge formålene. Andre land differensierer i større grad offentliggjøringen av resultatene til de ulike formålene, enn det Udir gjør med Elevundersøkelsen. Felles er likevel at det er minstekrav til antall besvarelser før resultatene blir offentliggjort, for å ivareta elevenes anonymitet.

Blant undersøkelsene som inngår i studien, er det kun Elevundersøkelsen som både gir nasjonale representative resultater og resultater på skolenivå (og for skolene på et enda mer detaljert nivå). Ungdata gir resultat på kommunenivå, men ikke årlig for alle kommunene, slik Elevundersøkelsen gjør. Klassetrivselundersøkelsen er i motsett ende, og gir primært resultater på elevnivå.

Mer hjelp til å tolke resultatene i andre land

Undersøkelsene i andre land gir mer bistand til å tolke resultatene, enn det Elevundersøkelsen gjør. I Tyskland (Berlin) blir resultatene tolket av både eksterne og interne aktører på skolen. Deler av resultatene presenteres i en offentlig rapport på aggregerte nivå. De mer detaljerte resultatene holdes internt på skolen. I USA (California) kan skolene og kommunene bestille «analysekompetanse» og hjelp til å tolke resultater fra undersøkelsene.