Vellykket forsøk med praksisbrev

Sluttrapport

Elever som stod i fare for å falle fra videregående opplæring gjennomfører  opplæringen gjennom forsøket med praksisbrevet. Flertallet av forsøksdeltakerne sikter seg også videre mot ordinært fagbrev.

Rapportserie: Praksisbrevordningen

Dette viser sluttrapporten fra NIFU om praksisbrev som tiltak mot frafall.  Evalueringen omfatter 51 elever som startet i videregående opplæring i 2008 i Akershus, Rogaland og Vestfold.

Praksisbrevordningen er et toårig opplæringsløp hvor elevene er ansatt i bedrift samtidig som de får undervisning i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag en dag i uka.

Svakt utgangspunkt – god gjennomføring

Halvparten av deltakerne i praksisbrevforsøket hadde strykkarakter eller ikke vurdert i ett eller flere fag fra grunnskolen. Ut fra tidligere erfaringer ville man forvente at elever med dette utgangspunktet enten ville være ute av opplæringen eller forsinket etter to år.

NIFU konkluderer med at elevene i forsøket har bedre gjennomføring mot fagbrev enn de som har  fulgt ordinært løp i videregående opplæring. 49 prosent av de som startet er i lære tredje opplæringsår, mot 29 prosent av de elevene som har fulgt ordinært løp.

Bedriftsopplæring og arbeid i stedet for skole

Praktisk arbeid og opplæring i bedrift er det viktigste skillet mellom praksisbrev og ordinær opplæring i vg1 og vg2. NIFU mener det er praksisen som er det mest utslagsgivende for at kandidatene har klart å gjennomføre opplæringen.

Tilretteleggingen av fellesfagene gir resultater

Når det gjelder fellesfagene var mange skeptiske til at ungdommer med et veldig svakt grunnlag ville gjennomføre både norsk, matematikk og samfunnsfag på de to første årene. Når de klarer dette, kan det blant annet forklares ut fra hvordan undervisningen har vært organisert. En dag i uka med fellesfag på skolen, oppfølging i veldig små grupper og store anstrengelser fra de fleste lærerne på å yrkesrette fagene, har gitt resultater.

I tillegg ser det ut til at mange av kandidatene har fått et løft i selvfølelsen av å være i en bedrift. Samtidig har det i denne perioden blitt tydeligere for dem at fellesfagene er noe de må gjennom for å fullføre opplæringen og gå opp til fagbrevet.

Praksisbrevet ikke en endestasjon, men “forsterket lærlingordning”

Flertallet av elevene som deltok i undersøkelsen ønsker å gå videre mot ordinær lærekontrakt og fagbrev – på linje med de som har gått to år i skole i ordinær vg1 og vg2. Praksisbrevløpet er slik sett blitt en slags mellomstasjon mot fagbrev.

Mangel på arbeidskraft og behov for praktisk opplæring

NIFU mener at praksisbrevet har bidratt til å pløye ny mark. Flere av bedriftene som har tatt inn praksisbrevkandidater, har aldri før hatt lærlinger. De fleste av bedriftene som har deltatt sier de kan tenke seg å rekruttere 16-årige praksisbrevkandidater igjen. De fleste ansetter også praksisbrevkandidatene som lærlinger etter to år.

Les mer om praksisbrevordningen

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!