Nasjonale prøver i 2005 - evaluering av gjennomføringen

Evalueringen viser at lærerne og rektorene ikke er fornøyd med informasjonen som ble gitt i forkant av de nasjonale prøvene. Omfanget av informasjon har vært stort og mange mener at informasjonen har kommet for sent. Lærerne er stort sett godt fornøyd med skoleringen de har fått i forbindelse med prøvene, men mener at skoleringen ikke har fokusert nok på bruken av resultatene i pedagogisk arbeid. Store andeler elever sier at de ikke har fått noen tilbakemelding på de nasjonale prøvene. De elevene som har fått tilbakemelding sammen med læreren sier i større grad enn andre elever at resultatene har vist dem hvordan de kan forbedre sin innsats. 

Bakgrunn og formål

Våren 2005 fikk MMI et treårig oppdrag om å gjennomføre årlige spørreundersøkelser blant lærere, rektorer og elever om deres erfaringer med arbeidet i forbindelse med de nasjonale prøvene.  Formålet med denne evalueringen er å framskaffe kunnskap som gir et grunnlag for både å forbedre utformingen av oppgavene i prøvene og for å forbedre prosedyrer for gjennomføring og vurdering av prøvene.

Utvalg

Undersøkelsen omfatter lærere, rektorer og elever. Representativiteten er sikret ved et enkelt tilfeldig uttrekk av skolene som ble invitert, hvor det samtidig er tatt hensyn til trinn, prøveform og geografisk spredning. Lærerne og rektorene er trukket ut på alle trinn mens elevene bare er trukket ut på 10. og 11. trinn. Undersøkelsen ble sendt ut til 502 skoler i mai i år. Svarprosenten på undersøkelsen har vært god.

Informasjon om prøvene

Undersøkelsen viser at et flertall av lærerne og rektorene mener at informasjonen om prøvene kom for sent. Omfanget av informasjon som har vært rettet mot rektor synes å ha vært for stort. Når det gjelder kvaliteten på informasjonen, er lærerne og rektorene nokså fornøyd når det gjelder punktene om prøvenes formål og skolering. Det er litt større misnøye vedrørende kvaliteten på informasjonen rundt gjennomføringen av prøvene.

Gjennomføringen av prøvene

Undersøkelsen viser at skolene i stor grad har forholdt seg til retningslinjene som er gitt om gjennomføringen av prøvene.

Lærerne har i gjennomsnitt brukt mellom 15 og 16 timer hver i arbeidet med vurderingen av de nasjonale prøvene. De aller fleste elevene med fravær på prøvedagen, har kunnet gjennomføre prøven ved en senere anledning, men praksisen varierer rundt fravær i forhold til obligatorisk eller frivillig gjenopptak.

Prøvenes utforming og kvalitet

Elevene mener at prøvene i matematikk har vært vanskeligst, deretter følger prøvene i engelsk. Både lærernes og elevenes svar viser at de stort sett mener at vanskelighetsgraden har vært passe. Mange lærere har svart at det var uklarheter i prøvene som kunne gi rom for misforståelser. Et flertall av elevene og lærerne mener at prøvene ikke i stor grad får fram bredden i elevenes kunnskaper.

Skoleringen av lærerne

Nærmere 9 av 10 lærere med ansvar for gjennomføringen av de nasjonale prøvene sier de har deltatt i skolering. Lærerne virker stort sett fornøyde med skoleringen, og snakker om et ”kunnskapsløft”. Lærerne mener at skoleringen stort sett har gitt dem den nødvendige kompetansen til å vurdere prøvene. Evalueringen viser imidlertid at lærerne ikke synes at skoleringen har vært like god når det gjelder å gi kompetanse til å bruke resultatene fra prøvene i oppfølgingen av den enkelte elev.

Pedagogisk bruk av prøveresultatene

Det har vært lite oppfølging av resultatene fra prøvene i skolen. Elevene mener at de har fått lite faglig utbytte av prøvene. Store andeler elever sier at de ikke har fått noen tilbakemelding på de nasjonale prøvene. Blant de som har fått tilbakemelding har de fleste fått resultatene gjennom utdeling i klasserommet. 2 av 3 elever har ikke hatt en egen vurdering av resultatene sammen med læreren. Her er det viktig å peke på at det bare er elevene på 10. og 11. trinn som er spurt i denne undersøkelsen og at situasjonen kan være noe annerledes på 4. og 7. trinn. De elevene som har fått tilbakemelding sammen med læreren sier i større grad enn andre elever at resultatene har vist dem hvordan de kan forbedre sin innsats.

Flertallet av lærere og rektorer mener at prøvene i noen grad gir informasjon om hva som bør styrkes i opplæringen, enten det gjelder den enkelte elev eller elevgruppa. Et stort mindretall av rektorer og lærere (ca 1 av 3) mener at de nasjonale prøvene i ganske stor grad gir informasjon om dette. 

Store andeler av lærere og rektorer mener også at prøvene ikke gir dem noen ny kunnskap om elevene. Det er likevel verdt å nevne at halvparten av rektorene og ca 4 av 10 lærere mener de i noen grad får ny informasjon om elevene gjennom prøvene.

Hovedinntrykket fra MMI er at de nasjonale prøvene så langt har hatt liten innvirkning på pedagogisk praksis. Men der prøvene har medført endringer i pedagogisk praksis melder rektorene at dette heller har vært i en positiv enn en negativ retning.