Intensjoner og forutsetninger i Kunnskapsløftet

I delrapporten fremhever PFI at Kunnskapsløftet som utdanningsreform bryter med tidligere reformer, ved at det er mer mål- og resultatvurderinger og mot elevenes læringsresultater. I tillegg innebærer Kunnskapsløftet større lokal frihet enn tidligere.

Kunnskapsløftet som læreplanreform karakteriseres denne først og fremst av læreplaner for fag med kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i alle fag. Videre kjennetegnes læreplanreformen av vektlegging på lokalt læreplanarbeid.

PFI har analysert et utvalg kommunale og fylkeskommunale skoleeieres syn på sentrale elementer ved reformen, og implementeringstiltak som skoleeiere selv har iverksatt. Mange skoleeiere uttrykker en oppfatning av reformen som gjenspeiler sentrale intensjoner i styringsdokumentene.

Flertallet av skoleeierne er i noen eller stor grad enige i at resultatorientering og oppmerksomhet på elevenes læring har verdi for norsk skole. Samtidig har over halvparten av skoleeierne ikke på alle områder oppfatninger om reformen som samsvarer med en slik resultatorientering.

Et flertall av skoleeierne har tilbudt etterutdanning i lokalt læreplanarbeid. Når det gjelder grunnleggende ferdigheter, har kommunale skoleeiere prioritert etterutdanning i lesing, regning og digitale ferdigheter i stor grad. Muntlige og skriftlige ferdigheter har blitt prioritert i minst grad, både av kommunale og fylkeskommunale skoleeiere.

Alle fylkeskommunale skoleeierne er opptatt av å redusere frafallet i videregående opplæring. Samtidig kommenteres det i rapporten at bare litt over halvparten av skoleeierne har prioritert tiltak for å redusere negative virkninger av elevenes sosiale bakgrunn.

Å utforme læreplaner med tydelige kompetansemål var en sentral hensikt med læreplanreformen. Kun et fåtall av skoleeierne i undersøkelsen oppfatter at kompetansemålene i stor grad er tydelige.

I rapporten pekes det på at læreplanene for fag i Kunnskapsløftet innebærer et brudd med det tradisjonelle skillet mellom teoretiske og praktiske fag. Rapporten viser imidlertid at "Generell del av læreplanverket" representerer et kunnskapssyn som opprettholder et slikt skille, noe som skaper en inkonsistens i selve læreplanverket.

Rapporten viser også til at resultatorienteringen i Kunnskapsløftet som utdanningsreform forutsetter at utdanningspolitiske kriterier for måling av kvalitet er i samsvar med målene for opplæringen i læreplanene.