Antologien Et blikk på norske ungdomsskoler bygger på dybdeanalyser av TALIS-undersøkelsen fra 2024. Undersøkelsen viser at lærere opplever godt arbeidsmiljø og trives i jobben, men mener at lærerprofesjonen er mindre verdsatt av samfunnet. Flere lærere opplever høyt stress og at det er mer uro i timene.
I antologien ser forskerne nærmere på sentrale temaer fra undersøkelsen: elevgrupper i endring, læreres ønske om å bli i yrket, undervisningspraksis, kompetanseutvikling, bruk av digital teknologi og skolelederes arbeidssituasjon. Flere av kapitlene sammenligner også utviklingen fra 2018 til 2024 og ser Norge i et nordisk perspektiv.
Hva er TALIS?
TALIS (Teaching and Learning International Survey) er en internasjonal undersøkelse av læreres og skolelederes yrkeshverdag og arbeidsbetingelser.
Kort oppsummering av tema og funn fra hvert kapittel
Kapittel 1. Introduksjon
Redaktøren forklarer hva TALIS-undersøkelsen er, og presenterer hovedfunn fra TALIS 2024. Han peker også på noen utfordringer med lav svarprosent og gir en kort oversikt over alle kapitlene.
Kapittel 2. Økt heterogenitet i klasserommet og sammenhenger med undervisning, tidsbruk og lærerens opplevde stress: TALIS 2018–2024 i Norge
Forskerne undersøker hvordan økt heterogenitet i elevgruppene henger sammen med læreres stress, undervisningspraksis og tidsbruk. Analysene viser få og stort sett svake sammenhenger mellom klassesammensetning og lærernes arbeid og opplevde stress. Det viktigste unntaket er stress knyttet til elevatferd eller faglige utfordringer. Her rapporterer lærerne om mer stress og større utfordringer med klasseledelse.
Kapittel 3. Norske læreres planer om å bli i yrket: Betydningen av jobbtilfredshet i et nordisk perspektiv
Forskerne undersøker hvordan læreres jobbtilfredshet har utviklet seg fra 2018 til 2024 i de nordiske landene. De ser også på hvordan ulike sider ved tilfredshet henger sammen med ønsket om å bli i læreryrket. Funnene viser at norske lærere fortsatt er relativt fornøyde med skolen de arbeider på. Samtidig har tilfredsheten med læreryrket og opplevelsen av å være verdsatt av samfunnet gått ned, og er lavere i Norge enn de andre nordiske landene. Lærerne ser også for seg en kortere karriere i yrket enn før, særlig de yngste.
Kapittel 4. Norske læreres selvrapporterte undervisningspraksiser sett i lys av læreplanverk og tidligere forskning
Forskerne undersøker norske læreres undervisningspraksis og hvordan den henger sammen med opplæringsloven, læreplanverket (LK20) og annen forskning om undervisningskvalitet. De finner at lærerne rapporterer om et bredt spekter av praksiser som er i tråd med opplæringsloven og målene i LK20. Flere av praksisene, spesielt de som er i tråd med LK20, brukes også oftere i 2024 enn i 2018.
Kapittel 5. Utbytte av kompetanseutvikling i norske skoler
Forskerne undersøker hvordan norske lærere opplever kompetanseutvikling gjennom etter- og videreutdanning og tilbakemeldinger, og i hvilken grad dette bidrar til endringer i undervisningspraksis. Funnene viser at mange lærere ser behov for mer kompetanseutvikling, særlig innen digitale ferdigheter, pedagogikk og fagspesifikke områder. Samtidig opplever norske lærere i mindre grad enn lærere i andre land at kompetanseutvikling har hatt positiv innvirkning på egen undervisning.
Kapittel 6. Læreres holdninger til digital teknologi og digital mestringstro: Betydning for teknologibruk i nordiske klasserom
Forskerne undersøker hvordan læreres digitale mestringstro og holdninger til digital teknologi henger sammen med bruken av digitale verktøy i undervisningen i de nordiske landene. Funnene viser at lærere med høy tro på egne digitale ferdigheter bruker digital teknologi mer i undervisningen og har mer positive holdninger til teknologibruk. Sammenhengen er sterkest for pedagogisk bruk av teknologi og svakest for bruk knyttet til vurdering.
Kapittel 7. Pedagogisk ledelse og kilder til stress – skoleledere som portvoktere og døråpnere for profesjonsfellesskapene
Forskerne går i dybden på TALIS-funn om pedagogisk ledelse med data fra kvalitative intervjuer med skoleledere. Rektorene som er intervjuet, opplever et betydelig tidspress, særlig når det gjelder pedagogisk ledelse og arbeid med kollektive utviklingsprosesser. De beskriver også at oppgavene har blitt flere og mer komplekse. Det skyldes blant annet økte dokumentasjonskrav, oppfølging av elever med særskilte behov, forventninger fra foreldre og eksterne aktører og nye utfordringer knyttet til kunstig intelligens og sosiale medier.
Kapittel 8. Stress som indikator på strukturelle kompetansebehov i skoleledelse: evidens fra TALIS 2024
Forskerne undersøker sammenhengen mellom rektorers arbeidsrelaterte stress og behov for kompetanseutvikling. Funnene viser at rektorer som opplever høyt stress, i større grad enn andre rapporterer om behov for å styrke kompetansen sin. Funnene tyder på at stress kan gjøre det tydeligere for rektorene hvor det er kompetanse- og kapasitetsutfordringer i rektorrollen. Forskerne peker derfor på at stress ikke bare bør forstås som en belastning eller et helseproblem, men også som et mulig tegn på underliggende utfordringer som kan møtes gjennom målrettet kompetanseutvikling og langsiktig støtte fra skoleeiere og utdanningsmyndigheter.