Spørsmål til Skole-Norge høsten 2025

Hovedfunn

• Ni av ti ungdomsskoler og videregående skoler bruker KI-verktøy i opplæringen
• Halvparten av grunnskoleledere ønsker egne kompetansemål knyttet til digital kompetanse i læreplaner for fagene.
• Den mest brukte formen for særskilt tilrettelegging av skriftlig eksamen, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, er utvidet tid.

Ni av ti ungdomsskoler og videregående skoler bruker KI-verktøy i opplæringen 

90 prosent av ungdomsskoler og videregående skoler, svarer at de bruker KI-verktøy i opplæringen. Det er ved skoler med yrkesfaglige studieprogram at kunstig intelligens brukes mest. Blant barneskolene er det 65 prosent som svarer at de bruker KI-verktøy i opplæringen. 

Spørreundersøkelsen gir ikke svar på hvordan skolene bruker kunstig intelligens i opplæringssammenheng.

De aller fleste skoleledere og skoleeiere oppgir at de har gjennomført personvernvurdering og godkjenning av KI-verktøyene som brukes i opplæringen. Kjennskapen til Udirs støtteressurser knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolen, er generelt høy blant skoleledere og skoleeiere. 

Ønske om egne kompetansemål for digital kompetanse i fagene

På spørsmål om hvordan læreplanverket best kan tilrettelegge for at elevene utvikler nødvendig digital kompetanse, svarer 49 prosent av lederne i grunnskolen at de ønsker egne kompetansemål for digital kompetanse i læreplaner for eksisterende fag. 30 prosent foretrekker dagens løsning, hvor digitale ferdigheter er definert som en grunnleggende ferdighet, mens 21 prosent av lederne vil innføre et eget teknologifag i grunnskolen.

Mange skoleledere, både i ungdomsskolen og barneskolen, uttrykker at de er kritiske til bruk av digital teknologi de første skoleårene, og mener fokuset i disse årene bør ligge på de øvrige grunnleggende ferdighetene.

54 prosent av grunnskolene mener læreplanen i liten eller noen grad er et godt verktøy for å utvikle elevenes digitale kompetanse. Samtidig mener 46 prosent at den i stor eller svært stor grad er det. Lederne ved barneskoler vurderer i større grad at læreplanen er et godt nok verktøy, enn det lederne ved ungdomsskoler gjør.

Utvidet tid er den mest brukte formen for særskilt tilrettelegging av skriftlig eksamen

63 prosent av skolelederne på ungdomstrinnet svarer at utvidet tid ved skriftlig eksamen benyttes i stor eller svært stor grad. På videregående svarer 87 prosent av skolelederne det samme. Skrivehjelp og omgjøring av eksamen fra skriftlig til muntlig eller motsatt, er de minst brukte formene for tilrettelegging.

Ved videregående skoler oppgir én tredjedel av lederne at 6–10 prosent av elevene trenger særskilt tilrettelegging til eksamen. En like stor andel ledere anslår at 11–15 prosent av elevene har dette behovet. Ved ungdomstrinnet svarer et flertall av lederne at det er færre enn 11 prosent av elevene som har behov for særskilt tilrettelegging av skriftlig eksamen.

De fleste skoleeiere og skoleledere opplever det som lite utfordrende å innfri retten til særskilt tilrettelegging av skriftlig eksamen. Fylkeskommunene og skoleledere ved videregående skoler opplever det som noe mer utfordrende enn respondentene fra grunnskolen.