Nedgangen i lesing og matematikk fortsetter

Hovedfunn

Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022.

• Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene.
• Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har økt betydelig siden 2015.
• Hjemmebakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.

Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk

Norske elevers resultater har gått betydelig tilbake i både lesing og matematikk siden forrige PISA-undersøkelse i 2022. Nedgangen i resultatene er ikke særskilte for Norge. De fleste OECD-landene har gått tilbake i lesing og matematikk siden 2015. Norge er sammen med Island, Finland og Danmark blant OECD-landene med størst tilbakegang siden 2015.

• I lesing er nedgangen 24 poeng siden 2022. Siden 2015 er nedgangen på 60 poeng. OECD-gjennomsnittet har i samme periode falt med 32 poeng.
• I matematikk har norske elever gått tilbake 17 poeng siden 2022 og 50 poeng siden 2015. Tilbakegangen for OECD-gjennomsnittet er i samme periode 27 poeng.
• I naturfag er resultatene stabile sammenlignet med 2022. Samtidig er resultatet 28 poeng lavere enn i 2015. For OECD-gjennomsnittet er nedgangen 11 poeng i samme periode.

Norske elever presterte under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene

Norge har siden 2009 ligget over eller omtrent likt som gjennomsnittet i OECD i PISA-undersøkelsene. Nå ligger norske elever for første gang siden 2006 under gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. I matematikk oppnår de norske elevene 452 poeng mot 463 for OECD. I lesing er resultatet 453 poeng mot 461 i OECD og i naturfag har norske elever 470 poeng mot 482 i OECD.

Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har økt betydelig

I alle de tre fagområdene er det flere norske elever enn tidligere som presterer under nivå 2. Nivå 2 er definert som en nedre grense for hva elever bør kunne for å være godt nok forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Fra 2015 til 2025 har andelen norske elever som presterer under nivå 2, økt fra 19 til 29 prosent i naturfag, fra 15 til 34 prosent i lesing og fra 17 til 38 prosent i matematikk. 

Hjemmebakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land

Selv om det er sterk sammenheng mellom norske elevers prestasjoner og hjemmebakgrunn, er denne sammenhengen mindre i Norge enn i de fleste andre land. Det betyr at vi i Norge i større grad enn i andre land lykkes med å gi alle elever like muligheter, uavhengig av hjemmebakgrunn. Slik har det også vært i tidligere PISA-undersøkelser. Også i Danmark, Finland og på Island betyr hjemmebakgrunn mindre for prestasjoner enn for gjennomsnittet blant OECD-landene, men i Sverige er denne sammenhengen omtrent lik som for OECD-gjennomsnittet.