Status for inkluderende praksis i skole, barnehage og PPT

Hovedfunn

• skoler og barnehager jobber mer inkluderende 
• PP-tjenesten er presset på kapasitet og ressurser 
• kompetansebehovene er fortsatt store 
• uklart mandat og varierende praksis i PPT svekker samarbeidet og likeverdet i tjenestene 

Skoler og barnehager jobber mer inkluderende 

Fem år etter Meld. St. 6 (2019-2020) rapporterer et flertall av ledere i PPT, skoler og barnehager at de er på god vei mot å nå målene om å være tettere på, tidligere inne og arbeide mer forebyggende i skoler og barnehager.  

Skolene rapporterer om praksisendringer hvor individuell tilrettelegging i større grad foregår inne i klasserommet enn tidligere. Halvparten av grunnskolene opplever at PPT er mer tilgjengelig enn de var for fem år siden. Kun én av tre skoleledere i videregående er enige i at PPT er mer tilgjengelig enn tidligere.  

Barnehagene rapporterer at den spesialpedagogiske hjelpen er bedre integrert i felles leke- og læringsaktiviteter. 42 prosent av barnehagestyrere opplever at PPT er mer tilgjengelig enn for fem år siden, mens 38 prosent har ikke opplevd noen vesentlig endring i PPTs tilgjengelighet.  

PP-tjenesten er presset på kapasitet og ressurser

De fleste PP-ledere opplever at de kommer nærmere målene i Meld. St. 6. Samtidig rapporterer 8 av 10 PP-tjenester at de ofte har mer arbeid enn de har kapasitet til. Det fører til at veiledning, tilstedeværelse i skoler og barnehager og systemarbeid ofte nedprioriteres på bekostning av sakkyndige vurderinger og oppfølging av vedtak. Dette undergraver nettopp de tiltakene som skal styrke tidlig innsats og inkludering. Mangel på tid, bemanning, kapasitet og kompetanse hindrer PP-tjenesten fra tett i oppfølging av komplekse saker knyttet til bekymringsfullt fravær.  

Kommunale og interkommunale tjenester er mest presset. De har også færre fagstillinger og ansvar for langt flere enheter enn de fylkeskommunale. 

Kompetansebehovene er fortsatt store 

Flertallet av skolene, barnehagene og PP-tjenestene har deltatt i kompetansehevingstiltak de siste fem årene. Over halvparten av skole- og barnehageledere rapporterer at den spesialpedagogiske kompetansen har økt. Samtidig opplever en tredjedel av skolelederne, og nærmere halvparten av barnehagestyrerne, at kompetansen de har er mangelfull i forhold til behovene deres. Økt kompetanse på reguleringsvansker og nevroutviklingsforstyrrelser er særlig etterspurt i både barnehager, grunnskole og videregående opplæring.  

De alle fleste PP-lederne har deltatt i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis og rapporterer om en viss styrking av kompetansen. Likevel beskriver mange at tilbudet er for lite tilpasset PPTs faktiske behov, som i stor grad handler om systemarbeid, prosessledelse og veiledningskompetanse. Flere ledere i PPT fremhever behov for juridisk kompetanse, forståelse av læreplanverket og innsikt i temaer som skolefravær og norsk som andrespråk.  

Uklart mandat og varierende praksis i PPT svekker samarbeidet og likeverdet i tjenestene 

Rapporten viser at det gjenstår et betydelig arbeid med å avklare ansvarsfordeling og etablere en felles forståelse av PP-tjenestens mandat på tvers av skoler, barnehager og PPT. Mens PP-tjenesten i økende grad oppfatter sin egen rolle som systemrettet og veiledningsorientert, opplever mange skoler PPT primært som en sakkyndig instans som skal utrede enkeltindivider. Den ulike rolleforståelsen skaper misforståelser, feil henvisninger og et samarbeid som ikke alltid støtter målet om tidlig innsats og inkluderende praksis. 

PP-ledere beskriver i tillegg store lokale forskjeller i tolkning av regelverk, bruk av maler, organisering og samarbeidsstrukturer. Dette fører til ulik praksis mellom kommuner og fylker og innebærer at barn og elever i realiteten får ulike tilbud avhengig av hvor de bor. På bakgrunn av dette etterlyser PP-tjenesten tydeligere nasjonale føringer, mer samordnede retningslinjer og felles maler som kan sikre likebehandling og styrke kvaliteten i tjenesten.