Fire år med dybdelæring, trivsel og tverrfaglige temaer med fagfornyelsen

Hovedfunn

• Det er fortsatt et behov for å arbeide med dybdelæring og kritisk tenkning på ungdomsskolen. 
• Mange elever opplever at det er et godt klima for å prøve og feile i undervisningen, men en del elever sier at de er redde for å «dumme seg ut». 
• Elevene har stor tilslutning til personlig medborgerskap som å vise respekt for andres synspunkter, men ikke til medborgerskap i form delta aktivt i politiske aksjoner og demonstrasjoner eller bærekraftig utvikling.  
• Elevenes motivasjon for abstrakt tenkning og å utfordre seg selv kognitivt henger sammen med skoleprestasjonene deres. 

Dybdelæring og kritisk tenkning 

Dybdelæring og kritisk tenkning er sentrale begreper og intensjoner i læreplanen. Rapporten viser at lærere på ungdomsskolen i økende grad legger til rette for dybdelæring, utforskende læring og kritisk tenkning i løpet av de fire årene rapporten undersøker. 

Niendeklassinger sier at de opplever faginnholdet som lite engasjerende, og mange av dem bruker tiden sin strategisk ved å prioritere det som blir vurdert på prøver. Dette står kontrast til LK20s intensjoner om dybdelæring. 

Elevene rapporterer at de har relativt høyevne til å reflektere over sin egen læring. Samtidig oppgir de å ha moderate ferdigheter i kildekritikk og kritisk tenkning, til tross for at disse ferdighetene er sentrale i læreplanverket og viktig for skolens mål om å utdanne til demokrati og medborgerskap.

Trivsel, klasse og læringsmiljø 

Et trygt og støttende læringsklima er en forutsetning for å lykkes med læreplanen. Rapporten viser at niendeklassinger vurderer det faglige klimaet og rommet for å prøve og feile som relativt godt (målt i matematikkfaget). Samtidig er det en del elever som er redde for å «dumme seg ut».Elevenes opplevelse av skolen som meningsfull har en liten positiv trend etter pandemien, men ligger fortsatt midt på treet, noe som tyder på at mange elever utrykker at skolen kunne vært mer interessant og engasjerende. De fleste elever gir utrykk for at de får sosial støtte fra lærere og medelever, men en liten andel elever sier at de ikke opplever å få faglig og sosial støtte. 

Lærerne melder stort sett om godt klassemiljøet over tid, selv om de erfarer at det er flere elever som ikke fungerer sosialt i klassen enn tidligere. 

Livsmestring og tverrfaglige temaer 

Elevene opplever at de i stor grad har innflytelse over eget liv, til tross for en svak nedadgående trend i løpet av de fire undersøkte årene. De fleste niendeklassingene oppgir at de i – i hvert fall noen grad – har lært om livsmestring på skolen. Når det gjelder demokrati, medborgerskap og bærekraft, viser elevene sterk støtte til personlig medborgerskap. Det vil si verdier og demokratisk kompetanse knyttet til å utøve medborgerskapet sitt i hverdagen, som å respektere andres synspunkter. Men de utrykker lavere tilslutning til aksjonsrettet medborgerskap og for bærekraftig utvikling. Dette kan begrense elevenes demokratiske beredskap for i felleskap å å bidra til å løse dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. 

Lærerne er i stor grad positive til de tverrfaglige temaene Matematikklærere viser den laveste støtten til de tverrfaglige temaene. Undersøkelsen viser også at integreringen av temaene ofte skjer i ordinær undervisning, og i noe mindre grad på tvers av fag. 

Hva fremmer niendeklassingers skoleprestasjoner? 

Koblingen mellom elevspørreskjema og registerdata om elevenes skoleprestasjoner tyder på at både familiebakgrunn og individuelle forskjeller har betydning for skoleprestasjoner. Motivasjon for tenkning, det vil si om elevene liker abstrakt og kognitivt utfordrende tenkning, viste den sterkeste positive sammenhengen med elevenes skoleprestasjoner. 

Livsmestringsfaktorene som ble undersøkt i rapporten hadde svært svak sammenheng med elevenes skoleprestasjoner. Rapporten fremhever at undervisning om og for livsmestring og folkehelse har en egenverdi som går utover prestasjoner, knyttet til elevenes personlige utvikling og psykiske og fysiske helse.