Hvordan lykkes med lokal kompetanseutvikling i praksis?

De fire casestudiene bærer navnene «Såkornfondet», «Lese- og skriveopplæring og inkludering», «Inkluderende praksiser» og «Grunnleggende ferdigheter med vekt på lesing». I hver casestudie beskrives og vurderes tiltakskontekst, med vekt på kompetansenettverk, samarbeid med partnere fra UH og forvaltning av tilskuddsmidler. 

Hovedfunn

• Det gjøres et omfattende arbeid lokalt, der gjennomføringen tilpasses arbeidssituasjonen på skolene og i partnerskapene.
• Selv om det lokale arbeidet i hovedsak skjer i samsvar med retningslinjene for ordningen, varierer forståelse, ledelse og organisering på tvers av kompetansenettverk og UH-miljøer. 
• Tiltakene vurderes positivt av deltakerne.
• Ifølge deltakerne er suksesskriteriene i det lokale utviklingsarbeidet stort sett de samme som kriteriene i ordningen; at alle må med, at tiltaket tar utgangspunkt i lærernes behov, og at den faglige ressurstilførselen kommer utenfra. 
• Kompetansenettverkene og UH spiller viktige roller i tiltakene, og nettverkene ser ut til å fungere som interkommunale samarbeidsarenaer.
• Et viktig forhold understrekes av alle, men er ikke omtalt i retningslinjene, og det er behovet for ledelse.  

Ifølge OsloMet er det rimelig å anta at kompetanseutviklingen som foregår i desentralisert ordning over tid vil bidra til at ny praksis og nye undervisningsformer utvikles i skolen.