Rammene i regelverket for barnehage- og skoletilbudet under koronapandemien

Innholdet er ikke lenger gyldig

2. Rammene for barnehage- og skoletilbudet etter det alminnelige regelverket

Verken barnehageloven eller opplæringsloven med forskrifter åpner for å stenge eller begrense barnehage- eller skoletilbudet. Det betyr at barnehage- og skoleeier ikke kan stenge eller begrense tilbudet i barnehager, skoler eller skolefritidsordning uten at smittevernmyndighetene har fattet vedtak om det. I tillegg åpner § 14 b i covid-19-forskriften for å begrense tilbudet dersom det er nødvendig for å ivareta kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift. Dette gjelder også i situasjoner der skoleeier ønsker å gi elevene hele eller deler av opplæringen hjemme i en kort periode.

Det er smittevernmyndighetene i kommunen som beslutter hvilke kontaktreduserende tiltak det er nødvendig å innføre i barnehager og skoler. Adgangen til å begrense barnehage- og skoletilbudet forutsetter derfor at det er fattet vedtak etter smittevernloven.

2.1 Særlig om skoletilbudet

Skoleeier er ansvarlig for å organisere opplæringen på en lovlig måte. Hovedregelen er at elevene skal få opplæringen på skolen. Dersom innføring av forskrifter eller vedtak etter smittevernloven fører til redusert oppholdstid, skal skolen sørge for at elevene får deler av opplæringen hjemme, slik at tilbudet totalt sett blir forsvarlig.

Skolen må så langt det er praktisk mulig og pedagogisk forsvarlig ta igjen tapte timer i de situasjonene der elevene mister undervisningstimer og kommunen ikke har fattet vedtak om begrensninger etter smittevernloven. Det samme gjelder der skolen ikke får gjennomført vedtak om spesialundervisning. Det er særlig viktig at skolene prioriterer å følge opp elever med vedtak om spesialundervisning og andre elever som har behov for ekstra oppfølging. Dette gjelder for eksempel elever med bekymringsfullt fravær.

2.1.1 Forslag til tiltak for å kompensere for en krevende bemanningssituasjon

For å kompensere for de negative effektene av pandemien for barn og unge er det viktig at elevene får et best mulig opplæringstilbud med mest mulig fysisk tilstedeværelse på skolen i tiden som kommer. For å sikre at elevene får et tilfredsstillende opplæringstilbud på skolen kan skoleeier vurdere følgende tiltak:

Lærere med milde luftveissymptomer kan bidra hjemmefra

Lærere som må holde seg hjemme på grunn av milde luftveissymptomer, men som ellers ville møtt på jobb, kan bidra i planlegging og gjennomføring av undervisning hjemmefra mens elevene er på skolen. For å kunne bruke en slik løsning må det være nødvendig for å sikre elevens rett til opplæring. I tillegg må en slik løsning organiseres på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at skolen må finne hensiktsmessige løsninger på lærersamarbeid, tekniske løsninger og at elevene har det trygt. Dette tiltaket er derfor mest aktuelt for de eldste elevene.
Lærere som må holde seg hjemme med milde luftveissymptomer kan også følge opp elever som må få opplæring hjemme på grunn av smittevern.

Vikarbruk

Skoleeier må ha en forsvarlig vikarordning som en del av sin beredskapsplanlegging, og vurdere hvordan de kan øke tilgangen på vikarer slik situasjonen er nå. Dette kan blant annet innebære at skoleeier bør se vikartilgangen i sammenheng mellom skolene i kommunen der det ikke allerede gjøres i dag. For å øke vikartilgangen, kan skoleeier også bruke lærerstudenter og pensjonerte lærere.

Jevnlig testing

Ved høyt smittepress i kommunen eller ved høy smitterisiko, anbefaler FHI jevnlig testing (massetesting) for å oppdage og begrense smitteutbrudd. Jevnlig testing kan enten organiseres som midlertidig jevnlig testing, eller utvidet jevnlig testing. Slik testing er frivilling. Ved bruk av jevnlig testing reduseres behovet for å stenge eller begrense driften, fordi testingen bidrar til god oversikt over smittesituasjonen. FHI anbefaler at terskelen for jevnlig testing av barn i 1. til 4. trinn bør være høyere enn for de eldre elevene.

2.2 Skolefritidsordningen

Det følger av opplæringsloven § 13-7 tredje ledd bokstav g. at åpningstidene i skolefritidsordningen skal fastsettes i vedtekter. Vedtektene vedtas som forskrift. Dette bidrar til å sikre et forutsigbart tilbud gjennom skoleåret. For offentlige skolefritidsordninger er det kommunen som fastsetter vedtektene, mens eiere av private skolefritidsordninger har tilsvarende ansvar for private skolefritidsordninger.

Dersom åpningstidene i skolefritidsordningen skal endres, og det ikke er fattet vedtak eller forskrift om begrensninger i driften etter smittevernloven, kreves det derfor en endring av skolefritidsordningens vedtekter. Kommunen er pålagt å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. til 4. trinn og for barn med særskilte behov på 1. til 7. trinn, jf. opplæringsloven § 13-7 første ledd. Dette innebærer at kommunen ikke kan fastsette i vedtektene at tilbudet bortfaller. I tillegg innebærer dette at kommunen må ha et tilbud før og etter skoletid også i de situasjonene der de vedtar å redusere åpningstidene.

2.3 Særlig om barnehager

Barnehageloven gir ikke barnehageeier adgang til å stenge eller begrense barnehagetilbudet på grunn av utfordringer med å oppfylle krav i loven. Barnehageloven § 7 regulerer barnehagenes plikt til å drive i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Bestemmelsen hjemler ikke en forsvarlighetsvurdering som åpner for at barnehagene kan stenge av eget initiativ.

Dersom barnehagen for eksempel ikke har nok bemanning til å oppfylle bemanningsnormen etter barnehageloven § 26 første ledd, må de enten sette inn vikarer eller øke bemanningen for å oppfylle normen, eller søke om dispensasjon til kommunen etter bestemmelsens tredje ledd. Barnehagene bør ha en grunnbemanning og organisering som tåler normalt fravær og sykdom i barnehagen. Barnehageeier bør vurdere å ansette faste vikarer slik at det er mulig for barnehagene å sette inn vikar ved behov. Kommunene kan vurdere en “vikarpool” i kommunen som private og kommunale barnehager kan benytte seg av.

Kommunen har imidlertid hjemmel til å stenge barnehager hvis kommunen har gitt pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold og fristen for retting er brutt, jf. forskrift om overgangsregler til barnehageloven – tilsyn, veiledning, reaksjoner mv. § 2 første og andre ledd.

Avvik fra den avtalte åpningstiden kan avtales med foreldrene til hvert enkelt barn. Dette kan løses ved at barnehagen i en situasjon med prekær mangel på personale og vikarer kan be om at foreldrene leverer barna senere og/eller henter tidligere, eller holder dem hjemme. Vi oppfordrer barnehager og foreldre til å finne gode løsninger som ivaretar barnas rett på et godt barnehagetilbud i samsvar med barnehageloven.