Felles nasjonalt tilsyn med kommuner og privatskoler i 2027

Det felles nasjonale tilsynet skal motivere hele barnehage- og opplæringsområdet til å sette nasjonalt søkelys på temaene for å bidra til at barna og elevene får en god start i livet og en opplæring som gir god læring. Tilsynet er en viktig kilde til kunnskap om regelverksetterlevelsen.

Tema for felles nasjonalt tilsyn skal være begrenset til en mindre del av regelverket, informasjon skal innhentes skriftlig og tilsynsperioden har en varighet på ett år. På denne måten får vi et kort tidsintervall fra vi informerer om valg av tema og til vi oppsummerer og offentliggjør hva som er situasjonen samlet sett. Vi informerer om temaet på høsten hvert år, slik at kommunene og privatskolene får tid til å vurdere og eventuelt justere egen praksis på det området vi skal kontrollere. Statsforvalterne og vi velger hvem vi fører tilsyn med ut fra risikovurderinger.

Udir og statsforvalterne følger en felles fremgangsmåte i våre tilsyn, se Metodehåndboken for tilsyn.

Tilsynstema i 2027

Barn og elever har rett på tilrettelegging i barnehagen og skolen hvis de har behov for det. I 2027 skal statsforvalterne føre tilsyn med om kommunene og fylkeskommunene utarbeider sakkyndig vurdering og fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp og individuelt tilrettelagt opplæring uten ugrunnet opphold. Våre erfaringer er at kommunene og fylkeskommunene har for lang saksbehandlingstid. Konsekvensen ved brudd på regelverket, er at barn og elever ikke får den opplæringen de har krav på.

Ettersom det er kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlig for å oppfylle kravene til å utarbeide sakkyndige vurderinger og fatte vedtak for elever i både offentlige og private barnehager og skoler, er det statsforvalterne som gjennomfører felles nasjonalt tilsyn i 2027, og ikke Utdanningsdirektoratet.

PP-tjenesten må utarbeide sakkyndig vurdering uten ugrunnet opphold

PP-tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger for alle barn og elever i offentlige og private barnehager og skoler som blir henvist til dem. PP-tjenesten må utarbeide de sakkyndige vurderingene uten ugrunnet opphold. Dette står i forvaltningsloven § 11a. Dette betyr at PP-tjenesten ikke kan ha lang saksbehandlingstid. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har kapasitet og ressurser nok til å kunne utarbeide sakkyndige vurderinger i tråd med regelverket.

Kommunen og fylkeskommunen må fatte vedtak uten ugrunnet opphold

Kommunen og fylkeskommunen må fatte vedtak i alle sakene der PP-tjenesten har utarbeidet sakkyndig vurdering. Dette omfatter både saker der de innvilger og avslår individuell tilrettelegging. Kommunen og fylkeskommunen skal fatte vedtak uten ugrunnet opphold når den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten er ferdig og saken er tilstrekkelig opplyst.

Hva er «uten ugrunnet opphold»?

Hva som er «uten ugrunnet opphold», vil variere fra sak til sak. Saksbehandlingen skal være forsvarlig, samtidig som barnet og eleven har behov for å få avklart sine behov for rettigheter så raskt som mulig. Forvaltningspraksis tilsier at sakkyndige vurderinger og vedtak bør være klare i løpet av uker, og ikke måneder. Ofte vil det ta noe lengre tid å utarbeide sakkyndige vurderinger ettersom det er nødvendig med testing, observasjoner, samtaler og andre faglige vurderinger. Sakens kompleksitet kan derfor i enkelte tilfeller begrunne noe lenger saksbehandlingstid, forutsatt at fremdriften er forsvarlig.

Når den sakkyndige vurderingen er klar, er handlingsrommet for videre saksbehandling betydelig mindre. Kommunens og fylkeskommunens oppgave er da i hovedsak å fatte vedtak på grunnlag av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten. Kommunen og fylkeskommunen vil likevel måtte trenge noe tid til å høre barnet og eleven og vurdere hva som vil være til det beste for barnet og eleven når de fatter vedtak.

Noen kommuner og fylkeskommuner har lang saksbehandlingstid hos PP-tjenesten som følge av behovet for å innhente utredning hos andre instanser, for eksempel spesialisthelsetjenesten. Vi vurderer at saken i utgangspunktet vil være tilstrekkelig opplyst gjennom PP-tjenesten sin utredning, og at uttalelsen fra spesialisthelsetjenesten derfor ikke er avgjørende for innholdet i den sakkyndige vurderingen. Vi går ut fra at det vil være få tilfeller hvor en slik uttalelse vil ha stor betydning. I disse tilfellene mener vi at kommunen bør fatte et midlertidig vedtak ut fra sakens opplysninger, så lenge saken er tilstrekkelig opplyst til å gjøre det, og det er til barnets og elevens beste.

Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er som hovedregel ikke en gyldig grunn til at det tar lang tid å utarbeide sakkyndige vurderinger og fatte vedtak. Kapasitetsmessige utfordringer som oppstår gjentatte ganger, eller som er av lengre varighet, vil ikke være en gyldig grunn til lang saksbehandlingstid.

Udir har tidligere i to veiledere hatt en formulering om at saksbehandlingstid utover tre måneder i alle tilfeller skal anses å bryte med kravet til “uten ugrunnet opphold”. Flere kommuner og fylkeskommuner har oppfattet dette som en regel om rammer for saksbehandlingstiden. De har lagt til grunn at en saksbehandlingstid fra henvisning til vedtak på tre måneder, oppfyller kravet til «uten ugrunnet opphold». Denne formuleringen i veilederne var aldri ment å gi uttrykk for et konkret minimumskrav. Formuleringen i veilederne inneholdt ord som «for eksempel» og «kan være for lang», uten å angi at dette var en generell frist. Det går frem av veilederne at vurderingen må være konkret for den enkelte saken. Dette gjelder fortsatt. Formuleringen ble fjernet fra Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging i forbindelse med revidering for en stund siden, og fra Veilederen Spesialpedagogisk hjelp 29.10.2026.

Internkontroll for å sikre at kravene i regelverket blir oppfylt

For å sikre at kravene i regelverket blir fulgt, skal kommunen og fylkeskommunen ha internkontroll. Kravet er et viktig element i kommunens og fylkeskommunens ledelse og styring. Oppgaver knyttet til internkontroll vil vanligvis være delegert til PP-tjenesten og den som fatter vedtak, men kommunedirektøren er ansvarlig for at kommunen følger regelverket.

Statsforvalteren følger opp kommunen frem til bruddene er rettet

Statsforvalteren kan pålegge kommunen og fylkeskommunen å rette brudd på regelverket. Kommunen og fylkeskommunen må selv finne frem til hvilke tiltak som er aktuelle for å korrigere sin praksis slik at de løser oppgavene på riktig måte. Statsforvalteren følger opp kommunen og fylkeskommunen helt til bruddet er rettet.

Forventninger til antall tilsyn

For at tilsyn skal fungere etter hensikten og føre til økt regelverksetterlevelse, må det gjennomføres et visst antall tilsyn i løpet av året. Samlet for barnehageområdet og opplæringsområdet forventer vi at statsforvalterne gjennomfører tilsyn med om lag en tredjedel av kommunene i sine fylker.