Elevene trenger å kunne lese både for å gjennomføre skolegangen sin, for senere utdanning, og for deltakelse i arbeidslivet og i demokratiet.1
Svake ferdigheter i befolkningen gir også sårbarhet for feilinformasjon og propaganda.2
Elevene leser mindre, og leselysten og motivasjonen til å lese har gått nedover de siste årene. Dette ser vi både i Norge og i andre land.3
Barn leses også mindre for hjemme sammenlignet med tidligere.4
Mengdetrening og mestring påvirker lesingen
Det er viktig at elever får nok lesetrening tidlig, slik at de opplever mestring og ser på seg selv som en god leser. Da slipper de også å stadig måtte streve med leseutfordringer i fagene på skolen, som kan gå ut over motivasjonen.5
Elever som bruker tid på å lese, mestrer lesing bedre. Å mestre lesing handler ikke bare om å være god til å lese tekst. Det handler også om å oppleve glede og mestring ved å lese, om å utvikle et kritisk og analytisk blikk, og å forstå egen læring bedre.4
Elever som ikke bruker tid på å lese, leser langt dårligere enn elever som leser, uavhengig av om de leser under en halvtime eller to timer per dag.5 Grunnlaget for å bli en god leser kan starte i ung alder, med tidlige leseopplevelser i hjemmet.6
Mange elever og lærere rapporterer om at elever strever med leseutholdenhet og har utfordringer med å komme gjennom lange tekster.7
Ledelsen må prioritere lesing på skolen
Ledelsen må skape engasjement for lesing og legge til rette for at lesing gjøres naturlig i hele det profesjonelle læringsfellesskapet: gjennom faglig påfyll, valg av satsningsområder, kompetanseheving, satsing på skolebibliotek, bred involvering, tett oppfølging og kulturbygging sammen med foreldre og resten av nærmiljøet.8
En studie gjennomført av forskere ved Universitetet i Stavanger viser at lærere som opplever at de har god dialog med sine ledere og får tillit og støtte i arbeidet, opplever større mestringstro og skaper trygge klassemiljøer for elevene. Dette ser lærerne også igjen i elevenes leseferdigheter.9
Jobb aktivt med lesing i alle fag
Norskfaget har et spesielt ansvar når det kommer til opplæringen i å kunne lese. Dette inkluderer alt fra grunnleggende avkoding og lesing, til å forstå og reflektere over ulike tekster i ulike sjangre.
Elevene trenger også støtte til å forstå og tolke tekster.10 For å utvikle elevene til å bli gode lesere er det viktig å jobbe systematisk med tekster som elevene møter i flere fag. Det er helt nødvendig for læringen i for eksempel samfunnsfag og naturfag at elevene forstår ord og uttrykk i tekstene.
Dette betyr ikke at lesemåtene og tekstene i alle fagene skal bli like. Tvert imot betyr det at elevene må få lære ulike måter å lese på i ulike fag. Eksempelvis vil lesestrategiene i matematikk være ulike strategiene som brukes i historie.
Elevene trenger å lære seg ulike strategier for å lese ulike typer tekster. Ved å jobbe aktivt med tekst før, under og etter lesing, kan man forberede elevene på lesingen, hjelpe dem til å sortere ut det viktigste og forstå hva teksten handler om.11
Viktig å involvere hjemmet
Lesevaner i hjemmet og foreldres lesevaner kan påvirke barnas motivasjon for lesing og leseferdigheter.12
Det er viktig at barn møter voksne som prioriterer lesing i hverdagen.13 Femteklassinger som har foreldre som liker å lese, gjør det gjennomgående bedre i PIRLS enn barn av foreldre som er mindre interessert i lesing.14
Den internasjonale undersøkelsen Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) undersøker tiåringers leseferdigheter.
Å ha faste rutiner for lesingen gjør det lettere å få til lesing for barna i hverdagen. Når lesing skjer jevnlig og blir en naturlig del av hverdagen, legges et viktig grunnlag for både leseglede og videre leseutvikling.15
Resultater fra PIRLS viser også at foreldres leseglede kan bidra til å redusere sosiale forskjeller.16
Det finnes flere årsaker til at elevenes lesing på fritiden er spesielt viktig for utvikling av leseferdigheter. Fritidslesing foregår ofte i lengre uavbrutte perioder. Når elevene selv velger hva de vil lese, øker engasjementet og utholdenheten.
Tradisjonelt har lesing på fritiden også gitt tilgang til et bredere spekter av tekster fra bøker, tegneserier, tidsskrift og aviser.17
Elevenes sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn har betydning for hvor gode lesere elevene får bli. Skolen kan ikke alene skape leselyst og lesetrang hos barn og unge. Gode vilkår for lesing skapes i et samspill mellom hjem, skole, bibliotek, fritidstilbud og andre samfunnsarenaer.18
Barn liker å bli lest for. I følge en spørreundersøkelse blant foreldre spør 80 prosent av barn i alderen 3- 6 år om å bli lest for. Barn blir oftere lest for hjemme når lesing inngår som en fast rutine i familien.19
En studie blant pedagogiske ledere viser at lesing i barnehagen ofte skjer spontant og på initiativ fra barna selv. Det er gjerne de barna som er vant til å bli lest for hjemme, som også ber om høytlesing i barnehagen. Samtidig brukes det mindre tid på planlagt og organisert lesing, spesielt for de yngste barna.20
Skolen og lærere er spesielt viktige for å motivere og inspirere elever som ikke kommer fra hjem med god tilgang til bøker, og med voksne som leser og motiverer barna til å lese. Hjelp og inspirasjon til å finne tekster som gir elevene lyst til å lese, kan ha blitt ekstra viktig i takt med økt konkurranse fra digitale flater på fritiden.21
5. klassinger som har foreldre som liker å lese, gjør det gjennomgående bedre i PIRLS enn barn av foreldre som er mindre interessert i lesing.22
Elever som snakker opplæringsspråket hjemme, skårer gjennomgående bedre i lesing enn elever som sjeldnere snakker dette språket hjemme. Forskjeller i familiens sosioøkonomiske bakgrunn har betydning og spiller inn sammen med språkforskjellene.23
Elevene må forstå hvorfor de skal lese
Å streve med lesingen kan gjøre elever demotiverte, noe som igjen fører til dårligere leseferdigheter og lite leselyst.24
Ikke alle elever liker å lese. Det er heller ikke alle elever som finner litteratur som de har lyst til å lese.25
Kanskje særligelevene som ikke liser å lese, men også for alle elever er det viktig at de forstår hvorfor de skal lese en gitt tekst. Dette bidrar til å øke motivasjonen for lesingen – hvorfor skal de orke å lese en tekst uten å ha en god grunn for det?26
Langlesing er lesing av lengre tekster, som forutsetter at leseren opprettholder konsentrasjon og kognitiv utholdenhet over tid. En fordel med langlesingen er at den bidrar til bidrar til utvikling av kognitiv utholdenhet, konsentrasjon, refleksjon og dybdeforståelse.
Dette fører igjen til evnen til å følge komplekse tankerekker og resonnementer som gir dem en bred plattform for refleksjon og kritisk tenkning.27
Høytlesning er viktig både for leseferdigheter og gode opplevelser
Både yngre og eldre kan ha stort utbytte av høytlesing. Høytlesing kan bedre elevers lesing, inkludert ordforråd, leseforståelse, flyt og kunnskap om hvordan fortellinger er bygget opp.
Høytlesing gir også elever tilgang på tekster som kan være mer komplekse enn de får til å lese selv.28
Å lese høyt for elevene er også et av de enkleste og viktigste grepene for å styrke lesekulturen. Høytlesning sikrer at alle elevene får delta i en litterær opplevelse sammen. Det er en måte å inkludere alle i et kulturelt fellesskap på, sikre at elevene har noen felles referanser og gi dem tilgang til språk og tanker.
Høytlesning fremmer også evnen til å lytte, og elevene møter nye ord og får utviklet ordforrådet sitt.29
Høytlesingen skaper rom for et fellesskap hvor alle har den samme tilgangen til teksten, uavhengig av hjemmebakgrunn og tidligere erfaringer med lesing.30
Høytlesing kan også gi elevene gode opplevelser og muligheter for å ta andres perspektiver og utvikle empati og sosial kompetanse.31 Forskning tyder i tillegg på at barns interesse for lesing henger sammen med hvor mye de blir lest for.32
Observasjoner i et utvalg klasserom viser at det foregår lite høytlesning som en del av undervisningen på første trinn og andre-trinn.33 Det betyr ikke at det ikke leses høyt for elevene, men dette er noe som oftere skjer f.eks. i spisetiden.34
Når vi snakker om høytlesning, tenker vi ofte på skjønnlitteratur. Men også i arbeid med fagtekster er det bra om læreren leser hele eller deler av teksten høyt sammen med elevene for å skape forståelse for språk og innhold, dele refleksjoner, modellere gode lesemåter, stoppe opp ved ord og uttrykk, vise frem tekstens struktur osv.35
Noen elever opplever aldri høytlesing hjemme, og det er viktig at lærerne leser høyt for elevene også på ungdomstrinnet og videregående.36
Skolebiblioteket gir elevene tilgang til variert litteratur og en alternativ læringsarena
Tilgang til skolebibliotek er positivt for elevers lesing, inkludert språkutvikling og ordforråd.37
For at elevene skal opparbeide leselyst må de lese mye. For å kunne lese mye er det behov for tilgang på et godt utvalg av litteratur tilpasset elevgruppen, og denne litteraturen må finnes i umiddelbar nærhet til elevene. Desto fjernere bøkenes verden står fra hverdagslivets deres, desto viktigere blir bibliotekaren og andre voksne med kunnskap om bøker.38
Ved å tilby ny og relevant litteratur får elevene mulighet til å finne ut hva de liker å lese, og velge bøker de vil lese, både på skolen og i fritiden. På skolebiblioteket kan elevene og lære informasjonssøk og kildekritikk, og det kan være et positivt bidrag til skolens psykososiale miljø.
Mange elever trenger hjelp til å finne bøker om det er de interessert i. På skoler med bemannede skolebibliotek vil bibliotekar kunne hjelpe elevene med å finne bøker de liker.
En skolebibliotekar vil også kunne hjelpe elevene til å finne egnede og gode kilder til skoleoppgaver, og være en viktig samarbeidspartner for læreren i mange fag. Bibliotekaren kan også finne god litteratur for undervisning i fagene.39
Heving av lærerens kompetanse i hvordan skolebiblioteket kan brukes på en god måte i opplæringen, kan bidra til at skolebiblioteket brukes mer. Bibliotekarenes kompetanse er med det et viktig supplement til lærernes kompetanse.40
Lesing på papir er bedre egnet til lengre tekster
Gjennom skolegangen må elevene lære seg å lese godt uansett hvilket medium de leser på.41 Om det er papir eller skjerm som er best egnet, avhenger av hva som er formålet med lesingen.42
Leseforståelsen er bedre når elevene leser lengre tekst på papir enn på skjerm. Dette kan skyldes at det er mer kognitivt krevende å lese digitalt enn å lese på papir.43 Det å lese på skjerm, kan gi flere distraksjoner og mer multitasking.44