Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Innhold og søk

Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Hva gjør dere ved bekymring?

Alle som jobber med elever kan fange opp signaler om at en elev er utsatt for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, eller står i fare for å måtte oppholde seg i utlandet mot egen vilje. Disse signalene kan for eksempel være atferdsendring, bekymring eller uro i forkant av ferier.

Hvis meldeplikten er utløst, har dere som ansatte i skolen en plikt til å melde fra til barnevernstjenesten. I tillegg har dere plikt til å forsøke å avverge visse straffbare handlinger. Selv om ulike aktører jobber ut ifra ulike regelverk, skal ikke taushetsplikten hindre samarbeid når det gjelder barnets beste.

Les mer:

Tiltakskort for handling og samarbeid når dere er bekymret for et barn eller en ungdom | udir.no

Veiledningsplikt, oppmerksomhetsplikt og taushetsplikt - Helsedirektoratet

Søk hjelp

Hvis dere er usikre på hvordan dere skal vurdere risikoen og alvorlighetsgraden i en sak, eller hvordan dere skal kartlegge situasjonen, kan dere kontakte Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dere kan drøfte saker anonymt og få konkrete råd. Det kan også være nyttig å kontakte Kompetanseteamet både før og etter en eventuell samtale med eleven. De kan blant annet gi råd om hvordan snakke med eleven, vurdere risiko og om nødvendig oppfølging av saken.

Noen skoler har mangfoldsrådgivere, som skal arbeide mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Ved et utvalg skoler jobber mangfoldsrådgivere med spesiell kompetanse om problemstillinger knyttet til tvangsekteskap og æresmotivert vold. Hvis det er en mangfoldsrådgiver på skolen deres eller på en skole i nærområdet, kan dere ta kontakt med han eller henne for å få råd.

Dere kan også diskutere saken anonymt med andre fagpersoner, som barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten kan ved en anonym drøfting av en sak bistå med konkrete råd. Når dere drøfter en sak anonymt er det viktig å huske på at dere ikke må bruke opplysninger som gjør det mulig å identifisere eleven eller foreldrene.

Snakk med eleven

En samtale kan bidra til å få oversikt og være til hjelp for eleven. En god relasjon er avgjørende for at eleven skal fortelle hvordan han eller hun har det. Den som skal gjennomføre samtalen bør derfor være en som eleven har tillit til og som eleven lett kan ta kontakt med. Samtalen bør foregå et sted eleven føler seg trygg.

For eleven kan det være ekstra vanskelig å snakke om familieforhold. Vis forståelse for at dette kan være krevende og skambelagt.

Målet med samtalen er å få oversikt over situasjonen. Slik kan dere vite hva skolen skal gjøre videre og hvordan dere eventuelt kan hjelpe eleven. Hvis situasjonen er så alvorlig at den utløser meldeplikten, skal dere melde saken til barnevernstjenesten umiddelbart. 

Tenk gjennom hvordan dere inviterer til og innleder samtalen. Trygge eleven på at dere har taushetsplikt, men at dere kan komme til å måtte vurdere denne opp mot opplysningsplikten. Dere bør informere eleven om hvordan han eller hun kan ta kontakt med hjelpeapparatet, og at eleven har en kontaktperson på skolen. Det er viktig at eleven opplever det som en god og tillitsbasert samtale.

Samtalen bør foregå i enerom, med kun eleven og eventuelt tolk til stede, både for å sikre at eleven føler seg trygg, og for å unngå at noen i familiens nettverk oppfatter at eleven søker hjelp. Dere bør ta samtalen på et tidspunkt der eleven kan bevege seg fritt, uten oppsyn fra andre.

Bruk tolk fra nasjonalt tolkeregister

Hvis det er nødvendig å bruke tolk bør dere bruke en sertifisert/kvalifisert tolk fra nasjonalt tolkeregister. Eleven kan nekte å fortelle noe til en tolk med samme etniske bakgrunn, siden eleven kan være redd for at tolken ikke overholder taushetsplikten. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bestille tolk fra et annet sted i landet, eller å bruke telefontolk.

Tips til samtalen

Hvis dere har mistanke om at eleven blir utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, kan dere for eksempel stille spørsmål som 

  • Får du lov til å være ute på omtrent samme tider og samme steder som andre på din alder?
  • Er det noen aktiviteter du ikke får delta på?
  • Får du velge venner selv? Hva skjer hvis du har venner som familien ikke aksepterer?
  • Får du lov til å ha kjæreste? Hvis ikke; hva ville skjedd hvis familien fant ut at du har kjæreste?
  • Hva slags forhold har du til ulike familiemedlemmer?
  • Hvem stoler du på?
  • Hvem bestemmer i storfamilien din? 
  • Er familien din opptatt av rykte, ære og anseelse?
  • Blir du presset, truet eller kontrollert? På hvilken måte?
  • Hva skjer hvis du bryter noen av familiens regler? Får du en form for straff eller andre konsekvenser?
  • Blir noen andre i familien din truet eller utsatt for vold?
  • Skjer det at du eller noen andre i familien blir utsatt for fysisk vold? Fra hvem?
  • Får du selv ta valg om fremtiden din? Får du studere eller jobbe med det du vil, og velge selv hvem du vil være kjæreste og eventuelt gifte deg med?
  • Har det tidligere vært konflikter i familien din? Hva skjedde?
  • Er det sånn at du ikke kan gå hjem uten fare for alvorlige konsekvenser?
  • Er det fare for at du kan bli isolert, tvunget til å reise til utlandet og/eller tvunget til ekteskap i umiddelbar fremtid?

Les mer om hvordan dere kan snakke med barn og unge dere er bekymret for.

Samarbeid med hjemmet

Det skal i utgangspunktet være tett kontakt og samarbeid mellom skolen og hjemmet. I saker der dere er bekymret for at en elev ikke har det godt på grunn av familien, må dere vurdere hvordan og i hvilken grad dere skal samarbeide med hjemmet.

Hvis eleven ønsker dialog med familien, bør dere kontakte barnevernstjenesten for å få råd om hvordan dere går fram. Anonyme samtaler gir dere mulighet for å drøfte saken uten å gi informasjon som kan identifisere eleven eller familien.