Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (REL1-01)

Gjelder fra: 01.08.2006

Formål

Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse og filosofiske tradisjoner i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng.

Religiøse, etiske og filosofiske spørsmål berører den enkelte og samfunnet som helhet, både som grunnlag for felleskap og som kilde til splid. Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter i religion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

Faget skal bidra til kunnskap om og respekt for ulike religiøse, livsynsmessige og etiske ståsteder i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Opplæringen i faget skal utvikle teoretisk og praktisk kompetanse til å analysere og sammenligne religioner, livssyn og filosofiske retninger.

Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål.

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Religion og etikk har kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn

Hovedområder

Vg3

Religionskunnskap og religionskritikk

Islam og en valgfri religion

Kristendommen

Filosofi, etikk og livssynshumanisme

Religionskunnskap og religionskritikk

Hovedområdet religionskunnskap og religionskritikk handler om utbredelsen av religioner og livssyn både globalt, nasjonalt og lokalt. I hovedområdet introduseres analyseverktøy som grunnlag for en helhetlig og balansert forståelse av de enkelte religionene. Hovedområdet dreier seg også om grunnleggende spørsmål knyttet til religionenes rolle i samfunnet.

Islam og en valgfri religion

Hovedområdet islam og en valgfri religion innebærer fordypning i islam og en annen valgfri religion. Kristendommen kan ikke velges i dette hovedområdet. Det blir lagt vekt på sentrale trekk ved religionenes etikk, sentrale tekster fra hver av religionene, ulike retninger og estetiske og rituelle uttrykk i religionene. Et viktig tema er også religionenes forhold til andre religioner og livssyn.

Kristendommen

Hovedområdet kristendommen handler om kristendommen i dens forskjellige varianter nasjonalt og globalt, både i et historisk og et nåtidig perspektiv. I dette hovedområdet blir det lagt vekt på viktige trekk ved kristendommens etikk, sentrale tekster fra kristendommen, og estetiske og rituelle uttrykk. Et viktig tema er også kristendommens forhold til andre religioner og livssyn.

Filosofi, etikk og livssynshumanisme

Hovedområdet filosofi, etikk og livssynshumanisme dreier seg om noen utvalgte filosofer fra ulike epoker og fra flere deler av verden. Hovedområdet omhandler også sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller, og danner grunnlag for egne meninger og valg. Hovedområdet dreier seg videre om livssynshumanismen i et historisk og et aktuelt perspektiv. Kontinuitet og spenninger innen den livssynshumanistiske tradisjonen er sentralt.

Timetall

Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter:

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Vg3: 84 årstimer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I religion og etikk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig i religion og etikk innebærer å lytte og formulere seg gjennom samtaler og dialog. Dette betyr at holdninger til etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blir prøvd ut og formet gjennom møtet med andre. Å kunne presentere stoff på en strukturert og tilgjengelig måte og kunne forklare faglige fenomener ved hjelp av relevante fagbegreper er sentralt.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i religion og etikk innebærer å formulere kunnskaper og refleksjoner slik at de blir tydelige både for eleven selv og for andre.

Å kunne lese i faget religion og etikk innebærer å tolke og reflektere over religiøse og filosofiske tekster og bilder. Å lese dreier seg også om å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere informasjon.

Å kunne regne i religion og etikk dreier seg blant annet om å kunne bruke statistikk, tabeller og annet tallmateriale.

Å kunne bruke digitale verktøy i religion og etikk innebærer kunnskapsinnhenting, kunnskapsbearbeiding og presentasjon. Det betyr også å utøve kildekritikk og etisk skjønn ved bruk av digitale verktøy.

Kompetansemål

Etter Vg3

Religionskunnskap og religionskritikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • gjøre rede for religionenes geografiske og demografiske utbredelse
  • presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn
  • diskutere ulike religionsdefinisjoner
  • presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk
  • drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid
  • gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk
  • drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring

Islam og en valgfri religion

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens etikk
  • tolke noen av religionens sentrale tekster
  • gjøre rede for ulike retninger i religionen
  • beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen
  • drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller
  • drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn
  • sammenligne religionen med andre religioner og livssyn

Kristendommen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • gjøre rede for sentrale trekk i kristendommen
  • beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk
  • tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon
  • gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og utenfor Europa
  • presentere to konfesjonelle utforminger av kristendommen i dag
  • beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen
  • drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller
  • drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn
  • sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn

Filosofi, etikk og livssynshumanisme

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • presentere noen sentrale temaer i europeisk filosofihistorie fra antikken til i dag
  • gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra nyere tid
  • gjøre rede for noen hovedtanker hos en kinesisk eller indisk filosof
  • forklare sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller og gjenkjenne og vurdere ulike typer etisk tenkning
  • drøfte etiske verdier og normer knyttet til urfolks kulturer og tradisjoner
  • føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål
  • gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen
  • presentere hovedretninger innen norsk og internasjonal humanisme fra 1930-tallet til vår tid og diskutere likheter og ulikheter mellom de forskjellige retningene
  • drøfte syn på kjønn og kjønnsroller hos noen filosofer

Vurdering

Bestemmelser for sluttvurdering:

Standpunktvurdering

Årstrinn

Ordning

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Eksamen for elever

Årstrinn

Ordning

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Eksamen for privatister

Årstrinn

Ordning

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram

Privatistene skal opp til muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!