Komplekst regelverk hindrer lokal tilpasning
Dagens regelverk er for komplekst. Vårt kunnskapsgrunnlag viser at skoleeiere og skoleledere ikke bruker fleksibiliteten i regelverket, og at fleksibiliteten dermed er teoretisk. Flere skoleeiere og skoleledere trekker fram at de er redde for å gjøre feil som fører til at de produserer ugyldige vitnemål. Fylkeskommunen har noe lokalt handlingsrom til å gjøre endringer i den fastsatte fag- og timefordelingen (lokale forskrifter). Hensikten med fleksibiliteten er å legge til rette for mer tilpassede tilbud for ulike elevgrupper. Utdanningsdirektoratets egen gjennomgang viser at det i tidsrommet 2015 til 2025 har blitt fastsatt 138 lokale forskrifter, i gjennomsnitt litt over 13 i året.
Store variasjoner
Det er store variasjoner i hvor mange som har blitt fastsatt hvert år, og det er store variasjoner i hvilke fylkeskommuner som har benyttet seg av fleksibiliteten. Fylkeskommunene benytter i noen grad fleksibiliteten til å flytte fag mellom trinn. Vårt kunnskapsgrunnlag viser at mange elever ønsker seg større valgfrihet allerede det første året på studiespesialisering. Det bekreftes i vår gjennomgang, hvor vi ser at totalt cirka 30 lokale forskrifter er knyttet til skoler som tilbyr et studiespesialiserende tilbud med ulike profiler, som forskerlinje og businesslinje. Disse tilbudene har en fag- og timefordeling hvor ett eller to fellesfag flyttes fra vg1 til vg2, og elevene får programfag allerede i vg1. I den ordinære fag- og timefordelingen for studiespesialisering har elevene ingen valgfag i vg1. I de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene (idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon) velger elevene minst ett fag i vg1.
Mange elever går fra vg2 yrkesfag til vg3 påbygg
Når fleksibiliteten brukes, er modellene 3-årig løp til studiekompetanse på yrkesfaglig utdanningsprogram og 4-årig YSK-løp (opplæringsløp hvor eleven/lærlingen oppnår både studie- og yrkeskompetanse) det som har blitt benyttet flest ganger. Gjennomgangen viser at skoleeier ser et behov for å tilby alternative veier til studiekompetanse ved å kombinere yrkesfag og studieforberedende. Vi kan ikke si noe om i hvilken grad det handler om elever ønsker mer praktiske veier til generell studiekompetanse, eller om det er attraktivt å både oppnå fagbrev eller svennebrev og generell studiekompetanse. Det vi vet gjennom vårt kunnskapsgrunnlag, er at mange elever går fra vg2 yrkesfag til vg3 påbygging til generell studiekompetanse, og at dette er et svært krevende år både for elever og lærere. I tillegg vet vi at elever som går alternative løp til generell studiekompetanse eller påbygging til generell studiekompetanse, ikke skal ha fagene religion og etikk, geografi og fremmedspråk. Det betyr at det finnes ulike krav til fag for den samme generelle studiekompetansen.
Bruken følger i stor grad direktoratets eksempler
Gjennomgangen viser at fleksibiliteten benyttes både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, men at bruken er høyest på yrkesfaglige utdanningsløp som kombinerer yrkeskompetanse med studiekompetanse. Fleksibiliteten i fag- og timefordelingen kan benyttes på ulike måter. På udir.no fremstilles det noen eksempler på hvordan denne fleksibiliteten kan brukes. Dette er ikke en uttømmende liste, men ment som praktiske eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Overordnet har fylkeskommunene i svært liten grad benyttet fleksibiliteten i fag- og timefordelingen til andre formål enn de eksemplene som Utdanningsdirektoratet selv fremstiller på udir.no.