Dialogkonferansen hadde tre hovedtemaer:
- Er elever forberedt på høyere utdanning?
- Hvordan kan vi sørge for bedre overganger mellom videregående og UH?
- Hva innebærer det å være studieforberedt?
Udir fikk hjelp fra Universitetets- og høgskolerådet (UHR) til å spre invitasjonen. UHR har sendt den til medlemmene i sine strategiske enheter og til de underliggende fagorganene. Medlemmene i de strategiske enhetene er prorektorer og dekaner for forskning- og utdanning, og dekaner og instituttledere ved de ulike fakultetene. Medlemmene i fagorganene er vitenskapelige ansatte ved ulike fagfelt.
Følgende institusjoner deltok:Høgskolen i Østfold, Norsk studentorganisasjon (NSO), Universitetet i Oslo, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge, Kristiania, Student på Internasjonale studier ved UiO, Universitetet i Stavanger, Nord Universitet, Student UiO, Universitetet i Tromsø, Norges idrettshøgskole, Studentsamskipnaden SiO, Universitetsbiblioteket OsloMet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, USN Handelshøyskolen, Norges musikkhøgskole, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Innlandet.
I tillegg deltok følgende som observatører:
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Forskerforbundet, Kunnskapsdepartementet, Lektorlaget, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), Norsk Sykepleierforbund, Råd for Studieforberedende utdanningsprogram, Skolelederforbundet, Universitets- og høgskolerådet og Utdanningsforbundet.
Innspill
Innspillene fra dialogkonferansen peker samlet på at elevers studieforberedthet til UH i dag er variert, og at mange studenter opplever å møte både høyere faglige krav og nye forventninger til studentrollen. Spørsmålet om elevene er mindre forberedt enn før besvares ikke entydig, men flere tegner et bilde av at elevene sliter mer med noen ferdigheter nå enn tidligere.
Mange studenter møter høyere utdanning uten tilstrekkelige grunnleggende akademiske ferdigheter.
Mange studenter strever med å lese lengre tekster, både på norsk og engelsk. Mange sliter med sjangerforståelse (eller å skrive ‘formelt’), skrive sammenhengende, strukturere, drøfte og argumentere, samt bruke kilder og KI korrekt (referanser, litteraturlister og kildekritikk). Flere peker også på at studentene har vansker med å orientere seg i store informasjonsmengder og å finne og vurdere relevant litteratur selv. Dette henger sammen med at elevene strever mer med å fordype seg i lengre tekster enn før. Flere trekker også frem svakheter i kritisk tenkning, refleksjon, argumentasjon og anvendelse av kunnskap, altså å kunne bruke kunnskap til å drøfte og løse nye problemstillinger fremfor å gjengi stoff.
Mange studenter strever med kulturforskjellen mellom vgo og høyere utdanning
Mens elevenes hverdag i vgo styres av fag- og timefordelingen, med læreren til stede i hver time, må studenter ta et mye større ansvar for egen læring. Mange studenter mangler strategier for egen læring: hvordan planlegge arbeid, jobbe med pensum, ta notater, arbeide over tid uten tett oppfølging, bearbeide tilbakemeldinger og utvikle egen forståelse. Dette knyttes til at studentene i videregående er vant til tett lærerstyring og mange «sjekkpunkter», mens høyere utdanning forutsetter mer selvregulert læring og større ansvar for egen progresjon.
Prestasjons- og karakterpress i vgo bidrar til instrumentell læring og strategiske fagvalg
Flere peker på en kultur i vgo der målet om høye karakterer i vgo er viktigere enn prosessen (læring). Dette påvirker både fagvalg og arbeidsinnsats i fagene. Noen peker på at elever kan velge «minste motstands vei» for å sikre et høyt karaktersnitt, for eksempel gjennom enklere matematikkvalg. I noen tilfeller mangler elevene en nødvendig faglig grunnmur i studier der matematikk og realfag inngår.
Studentmassen er mer mangfoldig enn før, og det forsterker variasjonen i studieforberedthet.
Siden det er flere elever som går videregående opplæring og det er flere veier inn i høyere utdanning enn før, blir variasjonen i studieforberedthet høyere. Eksempler på dette er store forskjeller i norskkompetanse (for eksempel elever med kort botid), variasjon i realfagsbakgrunn, og hvorvidt elevene kommer fra «akademiske hjem» eller ikke. Dette påvirker både opplevd nivå, behov for støtte og særlig hvordan undervisning i første studieår må tilrettelegges. Flere peker også på at ettervirkninger av pandemi og økt bruk av digitale hjelpemidler og KI kan ha påvirket elevene studieforberedthet negativt.
Digital kompetanse er ikke alltid akademisk digital kompetanse
Flere innspill peker på at digital kompetanse ikke automatisk betyr akademisk digital kompetanse: studenter kan streve med kildebruk, referanser, å vurdere troverdighet og å bruke KI på en faglig forsvarlig måte. Noen beskriver KI som en drivkraft for mer instrumentell læring (hurtige sammendrag og «ferdige svar»).
Bedre overgang krever tiltak både i videregående og i høyere utdanning – og tydeligere samhandling mellom nivåene.
Innspillene peker på behov for systematisk arbeid i vgo med å forberede elevene på å kunne jobbe akademisk på neste nivå. Dette betyr ikke at vgo i seg selv skal gjøres mer akademisk, men at videregående skole legger mer vekt på lesing, skriving, argumentasjon og prosessarbeid. Flere framhever at UH må ta et tydelig ansvar for å lære studentene «studentrollen». Flere fremhever også at vgo og UH må «snakke bedre sammen», blant annet gjennom hospitering, besøk og samarbeid.