Små endringer i elevenes fravær

Hovedfunn

• Elevene har typisk ni dager og åtte enkelttimer fravær, slik som i forrige skoleår.  
• Andelen elever som har ti eller flere fraværsdager går litt ned sammenlignet med forrige skoleår.
• Én av fire elever har mer enn 10 prosent fravær.
• Jentene har typisk én fraværsdag og to fraværstimer mer enn guttene. 
• Elevene i Finnmark og Vestfold har flest fraværsdager. 

Stabile tall for dags- og timefravær 

En elev på 10. trinn har typisk ni dager og åtte enkelttimer fravær i 2025–26. Det er på nivå med 2024–25. Sammenlignet med skoleåret 2018–19, er det en økning på tre dager og tre timer. Elevenes fravær er altså fremdeles høyere enn før pandemien. Tall fra Ungdataundersøkelsen 2025 viser også at andelen ungdomsskoleelever som svarer at de har skulket skolen er høyere enn før pandemien, men at det ikke er noen videre økning i 2025 (Bakken 2025). Samtidig viser tall fra Elevundersøkelsen 2025 for første gang tegn til at motivasjonen til elevene på 10. trinn øker, og elevenes trivsel har økt siden 2023 (Utdanningsdirektoratet 2025). 

Økt elevfravær etter pandemien er ikke et særnorsk fenomen. Data fra mange OECD-land, inkludert USA, Danmark, Storbritannia og Australia, viser en markant økning i elevfraværet etter pandemien. Trenden de siste årene er at fraværet har stabilisert seg eller gått litt ned, men at fraværet fremdeles er høyere enn før pandemien.  

*I hele eller deler av skoleårene 2019–20, 2020–21 og 2021–22 ble fravær som skyldtes helsegrunner ikke ført på vitnemålet.

Jentene har høyere fravær enn guttene 

Jentene har typisk én fraværsdag og to fraværstimer mer enn guttene, slik som i 2024–25. Til forskjell fra tall for begge kjønn samlet, endrer median fraværsdager seg siste skoleår når vi ser på gutter og jenter hver for seg. Både for gutter og jenter går dagsfraværet ned med én dag sammenlignet med 2024–25, mens timefraværet er uendret.  

Både timefraværet og dagsfraværet har økt for begge kjønn sammenlignet med før pandemien. Timefraværet har likevel økt mer blant jenter enn gutter. Siden 2018–19 har timefraværet til jentene økt med fire timer, mens timefraværet til guttene har økt med to timer. 

Færre elever har ti eller flere fraværsdager  

45 prosent av elevene har ti eller flere fraværsdager. Det er en nedgang på 3 prosentpoeng sammenlignet med forrige skoleår. Samtidig øker andelen elever som har under fem fraværsdager tilsvarende.  

Andelen elever med 20 eller flere fraværsdager går også litt ned fra forrige skoleår, fra 18 til 17 prosent. Likevel har nesten dobbelt så mange elever 20 eller flere fraværsdager som før pandemien i 2018–19.  

Små endringer i timefraværet 

Det er generelt få endringer i timefraværet sammenlignet med forrige skoleår. Flertallet av elevene, 57 prosent, har under ti enkelttimer med fravær. Denne andelen endrer seg lite fra skoleåret 2024–25.  

Endringen er størst i kategorien «20 timer fravær eller mer». Andelen elever med 20 eller flere fraværstimer er 21 prosent. Det er 1 prosentpoeng mer enn i fjor, og 8 prosentpoeng mer enn før pandemien. De to foregående skoleårene har endringene i timefravær vært større, særlig innen kategoriene med høyest og lavest timefravær.

Én av fire elever er borte mer enn 10 prosent 

Ettersom elevenes fravær er oppgitt i dager og timer separat kan det være utfordrende å få et bilde av det helhetlige fraværet per elev. Vi har derfor beregnet et estimat på det samlede fraværet per elev ved å omgjøre dager til timer, og deretter regnet ut andelen timer eleven har vært borte av det totale årstimetallet. 

I 2025–26 var en elev typisk borte 5,7 prosent av årstimene. Det er litt lavere enn i 2024–25, der en elev typisk var borte 6 prosent av årstimene. Før pandemien var det samlede fraværet på 3,7 prosent.  

Prosentvis fravær er estimert som ((Antall dager *190/874) + Antall timer)*100/874.

Omtrent 25 prosent av elevene var borte mer enn 10 prosent av de totale årstimene i 2025–26. Det er 11 prosentpoeng flere enn før pandemien. Andelen elever som har mer enn 20 prosent fravær har også økt i den samme perioden, fra 4 til 8 prosent.  

Selv om tallene ikke er direkte sammenlignbare er det interessant å se til hvordan fraværet er for danske elever på 9. trinn, som tilsvarer 10. trinn i Norge. En av forskjellene er at de danske tallene inkluderer alt fravær, mens våre tall inkluderer fraværet som vises på vitnemålet. Tall for danske offentlig skoler viser at 27 prosent av elevene på 9. trinn hadde mer enn 10 prosent fravær i 2024–25 (Børne- og undervisningsministeriet 2025). For norske elever på 10. trinn var andelen i 2024–25 i samme størrelsesorden, 26 prosent.  

Prosentvis fravær er estimert som ((Antall dager *190/874) + Antall timer)*100/874. 

Elevene i Finnmark og Vestfold har flest fraværsdager 

Elevene i Finnmark og Vestfold har det høyeste dagsfraværet, mens elevene i Oslo og Finnmark har det høyeste timefraværet. Elevene i Rogaland har det laveste dagsfraværet, og er i tillegg blant fylkene med lavest timefravær. I Buskerud og Nordland er dagsfraværet tilsvarende det nasjonale, mens timefraværet er relativt lavt.  

Kun i Oslo har elevene flere enkelttimer enn dager fravær.