46 skoler ble lagt ned i 2025

Hovedfunn

• Det er 365 færre grunnskoler i dag, sammenlignet med for 15 år siden.
• I 2025 ble det lagt ned 46 skoler og opprettet 17 nye. 8 av de nye skolene var offentlige.
• Den prosentvise nedgangen i antall skoler har vært høyest i Finnmark, Innlandet og Nordland.
• Årlig opprettes det færre private grunnskoler nå sammenlignet med på 2010-tallet.

Færre og større skoler

Skoleåret 2025–26 finnes det 2 663 grunnskoler. Det er 365 færre enn for 15 år siden. 623 av skolene som eksisterte i skoleåret 2010–11 er nå lagt ned, og siden 2010 har det kommet 258 nye skoler.

Det er 329 færre rene barneskoler og 34 færre rene ungdomsskoler enn for 15 år siden, mens antall kombinerte barne- og ungdomsskoler er omtrent det samme. Antall 1.–4.-skoler er blitt redusert med over 50 prosent i perioden.

De siste 15 årene er det lagt ned 46 skoler i året i gjennomsnitt. Samtidig er det 6 000 flere grunnskoleelever i 2025–26. Det har dermed blitt færre og større skoler. En grunnskole har i 2025–26 i gjennomsnitt omkring 233 elever. Det er 30 flere elever per skole enn for 15 år siden. 

Skolene som legges ned er ofte små

Mange av grunnskolene som legges ned er små skoler med få elever. Omkring 3 av 4 av grunnskolene som ble lagt ned de siste 15 årene hadde færre enn 100 elever det siste driftsåret. Videre hadde halvparten av skolene 37 elever eller færre.

Mens de fleste skoler som legges ned er små skoler, er noen nedleggelser knyttet til at to–tre mellomstore skoler med 100–400 elever hver slås sammen til en ny stor offentlig skole.

De nedlagte skolene hadde i gjennomsnitt 69 elever det siste driftsåret. Til sammenligning hadde de nye skolene i gjennomsnitt 116 elever første året de var i drift.

Flere skoler ble lagt ned enn året før

I 2025 ble det lagt ned 46 grunnskoler. Det er litt flere nedlagte skoler enn året før. Det ble også opprettet 17 nye grunnskoler. Det vil si at det på ett år er blitt 29 færre skoler. De siste 15 årene er det i snitt lagt ned 46 skoler i året, og opprettet 22 nye. Antall nedlagte skoler i 2025 ligger altså på snittet i perioden, selv om det ble lagt ned litt flere skoler enn året før.

Få nye private grunnskoler

Av de 17 nye skolene som ble opprettet i 2025 var 8 offentlige. Totalt er det 279 private grunnskoler i Norge skoleåret 2025–26, noe som tilsvarer to flere enn året før.

De siste 15 årene har 53 prosent av alle nye grunnskoler vært private. Samtidig er 91 prosent av de nedlagte skolene offentlige.

De private skolene utgjør nå 10 prosent av skolene i Norge. Samtidig går kun 5 prosent av elevene på private skoler, fordi disse skolene i snitt er mindre enn de offentlige. Andelen private skoler har de to siste årene holdt seg ganske stabilt, men tallene har økt siden 2011, da andelen privatskoler var 6 prosent. Det har også vært en tilsvarende økning i andel elever som går i private skoler. Mens 3 prosent av grunnskoleelevene gikk på privatskoler i 2011, går nå 5 prosent av elevene på privatskoler.

Størst reduksjon i de små og minst sentrale kommunene

Det er flest skoler som legges ned i kommuner med over 5 000 innbyggere, men andelen skoler som legges ned er størst i småkommunene.

I små kommuner var det 408 grunnskoler i 2020–21, mens antallet i dag er 367. 52 av skolene som eksisterte for fem år siden er lagt ned, og det har kommet elleve nye skoler. Dette betyr at det er 10 prosent færre skoler i disse kommunene enn for fem år siden.

Til sammenlikning hadde kommuner med over 5 000 innbyggere 2 367 skoler for fem år siden, mens de i dag har 2 295. Nedgangen i antall skoler i disse kommunene er på omtrent 3 prosent. I de store kommunene finnes det i dag 61 skoler som ikke eksisterte for fem år siden, samtidig som 133 av skolene som eksisterte for fem år siden har blitt lagt ned.

45 prosent av skolene som ble lagt ned de siste fem årene tilhørte de minst sentrale kommunene, mens bare 12 prosent tilhørte de mest sentrale kommunene. Bare 18 prosent av de nye skolene tilhørte de minst sentrale kommunene, mens 42 prosent tilhørte de mest sentrale kommunene. Nærmere halvparten av både de nye og nedlagte skolene ligger i mellomsentrale kommuner.

En elev i en offentlig grunnskole kostet en kommune i gjennomsnitt 166 800 kroner i 2025 (Statistisk sentralbyrå 2026). Spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Det samme gjør lavt elevtall per trinn og små skoler. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter per elev enn kommuner med større skoler.

Klare fylkesforskjeller i endring i antall skoler

I de fleste fylkene har det de siste 15 årene blitt lagt ned flere skoler enn det har blitt opprettet nye. Unntakene er Oslo og Akershus, hvor det er flere skoler i dag enn det var for 15 år siden. Dette er også de to fylkene som har hatt størst økning i elevtallene i perioden. På den andre siden har flere fylker hatt en betydelig nedgang i antall skoler. Seks fylker har over 20 prosent færre skoler nå enn for 15 år siden. Fylkene med størst prosentvis nedgang i antall skoler har alle hatt nedgang i antall elever. Prosentvis har både antall elever og antall skoler sunket mest i Finnmark.

De fleste skolene som er nedlagt de siste 15 årene er offentlige, samtidig som drøyt halvparten av de nye skolene er privat eiet. Finnmark, Oslo og Akershus har lavest andel nye skoler som er private. Høyest andel private skoler blant de nyopprettede finner man i Telemark, etterfulgt av Vestland, Nordland, Buskerud og Vestfold.