Liten karakteroppgang i grunnskolen

Hovedfunn

• Standpunktkarakterer er stort sett uendret sammenlignet med i fjor, men øker i noen fag.
• Eksamenskarakteren i engelsk skriftlig går opp.
• For første gang får guttene høyere eksamenskarakter enn jentene i matematikk.
• De mest sentrale kommunene har minst karakterforskjeller mellom eksamen og standpunkt i matematikk.
• Færre elever uten vurderingsgrunnlag etter flere år med økning.

Karakterene i grunnskolen fortsetter å øke  

Årets avgangselever har i snitt 42,4 grunnskolepoeng. Det er 0,2 poeng mer enn fjorårets kull.

Elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng har økt over tid fordi elevkullene har fått høyere og høyere karakterer i en rekke fag. Til sammenligning fikk årets avgangskull ett grunnskolepoeng mer enn kullet som gikk ut av grunnskolen i 2017. Det vil si at elevene i 2026-kullet i snitt har fått én karakter mer i ett til to fag enn elevene i 2017-kullet.

Jentene har i snitt 3,8 flere grunnskolepoeng enn guttene, slik som i fjor. De siste ti årene har guttenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng økt mer enn jentenes, med en økning på henholdsvis 1,3 og 0,6 poeng.

Elevene i Oslo har høyest snitt med 44,5 poeng, mens elevene i Vestfold har lavest snitt med 41,1 poeng.

* Skoleårene 2019–2020 til 2021–2022 ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst på grunn av koronapandemien. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er derfor kun basert på standpunktkarakterer. De er derfor ikke sammenlignbare med tallene i skoleårene før og etter denne perioden.

Uendrede standpunktkarakterer i de fleste fag

I de fleste fag er de gjennomsnittlige standpunktkarakterene uendret sammenlignet med i fjor. Imidlertid går standpunktkarakteren for det meste litt opp i de fagene der det er endringer. Snittkarakteren går opp med 0,1 karakterpoeng i matematikk, fransk og spansk sammenlignet med i fjor, mens den synker tilsvarende i engelsk.

I valgfagene går den gjennomsnittlige standpunktkarakteren litt opp i 5 av de 16 fagene sammenlignet med i fjor, og litt ned i 1 fag.

Samlet sett er dermed de positive karakterendringene det siste året i flertall, noe som forklarer økningen i grunnskolepoeng. 

Jentene har i snitt høyere standpunktkarakterer enn guttene i de fleste fag. Et unntak er kroppsøving, der guttene i snitt har 0,2 karakterpoeng høyere enn jentene. Kjønnsforskjellen er også liten i matematikk. Jentene oppnår i snitt kun 0,1 karakterpoeng mer enn guttene. 

Høyere eksamenskarakter i engelsk etter fagfornyelsen 

De aller fleste elever må gjennomføre skriftlig eksamen i norsk, engelsk eller matematikk. 

Siden innføringen av de nye læreplanene høsten 2021 har snittkarakteren på skriftlig eksamen i engelsk gått opp med 0,4 karakterpoeng. Snittkarakteren i de andre fagene har endret seg mindre i denne perioden.  

Guttene oppnår høyere eksamenskarakter enn jentene i matematikk

For første gang siden innføringen av læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) oppnår guttene i snitt høyere karakter på skriftlig eksamen i matematikk enn jentene. Dermed brytes trenden med at jentene får høyere eller samme eksamenskarakterer som guttene i alle fagene på skriftlig eksamen.

Kjønnsforskjellen i matematikk er relativt liten, og det skiller kun 0,1 karakterpoeng i guttenes favør. Også i engelsk er kjønnsforskjellen liten. Jentene oppnår i snitt 0,2 karakterpoeng mer enn guttene.  

I norsk er karakterforskjellen betydelig større mellom gutter og jenter. Jentene oppnår i snitt henholdsvis 0,6 og 0,4 karakterpoeng mer i norsk hovedmål og norsk sidemål enn guttene.

Minst forskjeller mellom eksamens- og standpunktkarakteren i de mest sentrale kommunene 

Lik karakter på standpunkt og eksamen er ikke et mål i seg selv, fordi de to sluttvurderingene måler elevenes kompetanse ulikt. Systematiske og vedvarende karakterforskjeller mellom standpunkt og eksamen på tvers av skoler eller kommuner kan derimot indikere ulik vurderingspraksis.

For å undersøke om det finnes tydelige mønstre i vurderingspraksisen på tvers av kommuner, har vi analysert hvordan forskjellen mellom elevenes karakterer på skriftlig eksamen i matematikk og standpunktkarakterene varierer med kommunens sentralitetsklasse (Statistisk sentralbyrå, 2023). Sentralitetsklasse 1 består av de mest sentrale kommunene, og sentralitetsklasse 6 av de minst sentrale kommunene. Analysen baserer seg på karakterdata fra skoleårene 2023–24, 2024–25 og 2025–26.  

Hvorvidt en elev går opp, ned eller oppnår samme karakter på eksamen, avhenger til en viss grad av elevens standpunktkarakter. For eksempel kan elevene som har karakteren 6 i standpunkt kun gå ned eller få samme karakter på eksamen, og tilsvarende kan de som har karakteren 1 i standpunkt kun gå opp eller få samme karakter på eksamen. For å ivareta eventuelle skjevheter i karakterfordelingen mellom sentralitetsklassene, presenterer vi gjennomsnittlig karakterforskjell i sentralitetsklassene for hver enkelt av standpunktkarakterene.

Forskjellen mellom eksamenskarakteren og standpunktkarakteren i matematikk har en tydelig negativ sammenheng med kommunens sentralitet. Det vil si at karakterforskjellen mellom eksamen og standpunkt avtar med økende grad av sentralitet. Mønsteret er tydelig for alle standpunktkarakterene. Kommunene i sentralitetsklasse 4 skiller seg derimot ut ved at de har lavere karakterforskjell enn kommunene i sentralitetsklasse 5. Våre funn indikerer at elever i mindre sentrale kommuner ser ut til å oppnå høyere standpunktkarakterer relativt til eksamenskarakteren enn elever i mer sentrale kommuner.  

Forskere ved NTNU har ved hjelp av blant annet intervjuer med lærere og skoleledere undersøkt vurderingspraksis etter innføringen av LK20/LK20S (Sandvik mfl., 2026). De finner at det er betydelig variasjon i praksis mellom fag, lærere og skoler. Tilgangen til faglige samarbeidsarenaer og profesjonsfellesskap ser ut til å ha betydning for denne variasjonen. Studien viser også at ved skoler som har etablerte samarbeidsstrukturer, og der skoleledelsen prioriterer og støtter dette arbeidet, framstår vurderingsarbeidet som mer samordnet og faglig forankret. 

Hver fjerde elev har fritak i sidemål

Skoleåret 2025–26 fikk 25 prosent av elevene fritak fra opplæring eller vurdering med karakter i norsk sidemål, en økning på 0,7 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Andelen elever med fritak i matematikk, engelsk, norsk hovedmål og kroppsøving er betydelig lavere, mellom 4 og 8 prosent, og andelen er litt lavere enn i fjor.

Det er flere grunner til at elever kan få fritak fra fag. For eksempel kan elever som kommer til Norge sent i opplæringsløpet få fritak fra karakter i fag. Det er grunn til å tro at innvandring har hatt betydning for utviklingen i andelen som fritas, både i sidemål og de andre fagene. Fritaksandelen økte særlig mye fra 2021–22 til 2023–24 på grunn av mange ukrainske flyktninger, mens veksten avtok i 2024–25 og 2025–26 i takt med den avtagende innvandringen. 

Færre elever uten vurderingsgrunnlag

Det er i utgangspunktet kun et fåtall elever som har manglende grunnlag for vurdering i fagene (IV). Andelen er høyest i norsk hovedmål og kroppsøving, med henholdsvis 2,8 og 2,3 prosent.  

Andelen elever med IV i et fag har gått litt ned det siste året, etter flere år med økning. Samtidig er det en svak økning i andelen elever som får karakteren 1 i standpunkt. 

Andelen elever som mangler vurderingsgrunnlag i norsk hovedmål kan også påvirkes av innvandringssvingninger fordi elever som følger læreplan i grunnleggende norsk ved utgangen av 10. trinn registreres med vurderingsuttrykket IV. Det kan forklare hvorfor nedgangen er størst i norsk hovedmål.   

Kilder