Lite endring i karakterene til elever på 10. trinn

Hovedfunn

• Jentene har i snitt 3,8 flere grunnskolepoeng enn guttene. Kjønnsforskjellen har blitt mindre de siste seks årene.
• Kjønnsforskjellen er størst i Finnmark. Jentene har der 5,4 grunnskolepoeng mer enn guttene.
• Standpunktkarakteren i de fleste fag er uendret fra i fjor.
• Både andelen elever med fritak fra vurdering og uten vurderingsgrunnlag fortsetter å øke.

Stabile grunnskolepoeng

Årets avgangselever fikk i snitt 42,2 grunnskolepoeng. Det er tilsvarende som for fjorårets avgangskull, og kun 0,2 poeng mer enn før pandemiårene (2019–20 til 2021–22).

Elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng har økt over lengre tid som en konsekvens av at elevene har fått høyere karakterer i en rekke fag. Til sammenligning fikk årets avgangskull 1,4 grunnskolepoeng mer enn kullet som gikk ut av grunnskolen i 2015.

Jentene har i snitt 3,8 flere grunnskolepoeng enn guttene. Kjønnsforskjellen har blitt gradvis mindre siden 2018–19, da det skilte hele 4,6 poeng mellom jenter og gutter. Den avtagende kjønnsforskjellen skyldes at jentene har litt færre grunnskolepoeng, mens guttene har litt flere grunnskolepoeng enn i 2018–19. Forskjellen mellom jenter og gutter har ikke vært så liten siden 2008–09.

* Skoleårene 2019–2020 til 2021–2022 ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst pga. koronapandemien. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er derfor kun basert på standpunktkarakterer. De er derfor ikke sammenlignbare med tallene i skoleårene før og etter denne perioden.

Større fylkesforskjeller i guttenes enn jentenes grunnskolepoeng

Jentene har i snitt flere grunnskolepoeng enn guttene i samtlige fylker. Kjønnsforskjellen varierer likevel en del mellom fylkene, fra en differanse i jentenes favør på 3,3 poeng i Oslo og Agder til 5,4 poeng i Finnmark.

Fylkesforskjellene i grunnskolepoeng er noe større blant guttene enn jentene. Jentenes grunnskolepoeng varierer fra 43,3 i Vestfold til 46 i Oslo, mens guttenes grunnskolepoeng varierer fra 38,4 i Telemark til 42,7 i Oslo.

Den høye kjønnsforskjellen i Finnmark skyldes at guttene ligger en del lavere enn landsgjennomsnitt for guttene, mens jentene ikke skiller seg så mye fra landsgjennomsnittet for jentene.

Uendrede standpunktkarakterer i de fleste fag

De gjennomsnittlige standpunktkarakterene – i fagene som de aller fleste elevene tar – endrer seg lite fra i fjor. Kun i matematikk går snittkarakteren litt ned, fra 3,7 til 3,6. I engelsk går snittet opp til 4,3, etter at det i fjor gikk ned fra 4,3 til 4,2.

De gjennomsnittlige standpunktkarakterene i de fleste av disse fagene gikk litt opp under pandemien. De siste tre årene har snittkarakteren i et flertall av disse fagene gått ned til samme nivå som før pandemien. Kun i matematikk er den gjennomsnittlige standpunktkarakteren litt lavere enn i 2018–19.

I de praktisk-estetiske fagene mat og helse og kroppsøving har derimot snittkarakteren vært uendret siden 2019–20. I kunst og håndverk og musikk har den gjennomsnittlige standpunktkarakteren vært uendret siden henholdsvis 2017–18 og 2016–17.

Høyere eksamenskarakter i engelsk

De gjennomsnittlige eksamenskarakterene varierer litt mer fra år til år enn standpunktkarakterene. Både oppgaveformat og hvilke kompetansemål som testes varierer noe fra år til år, og disse kan ha betydning for hvordan elevene presterer. Alle elever må i utgangspunktet gjennomføre skriftlig eksamen i enten norsk, engelsk eller matematikk.

Både på skriftlig eksamen og i standpunkt får elevene høyere karakter i engelsk enn i norsk og matematikk. De siste to årene har snittkarakteren på skriftlig eksamen i engelsk gått opp med 0,3 karakterpoeng, mens snittkarakteren i de andre fagene har endret seg mindre.

Nesten hver fjerde elev har fritak i sidemål

Skoleåret 2024–25 fikk 24 prosent av elevene fritak fra vurdering med karakter i norsk sidemål. Andelen med fritak i sidemål er dermed 1 prosentpoeng høyere enn i fjor. De siste fem årene har andelen økt med 1–2 prosentpoeng per år. Også i matematikk, engelsk, norsk hovedmål og kroppsøving har fritaksandelen økt de siste fem årene. Det siste året er det derimot lite endringer i andelen elever som får fritak i disse fagene.

Det er flere grunner til at elever kan få fritak fra karakter i norsk sidemål. For eksempel kan elever som kommer til Norge sent i opplæringsløpet få fritak fra karakter i fag. Det er grunn til å tro at økt innvandring kan ha hatt betydning for økningen i andelen som fritas, både i sidemål og de andre fagene. For eksempel økte fritaksandelen spesielt mye i 2022–23 og 2023–24, samtidig som Norge mottok et historisk høyt antall flyktninger på grunn av krigen i Ukraina (SSB 2024).

* Før 2021–2022 fikk elevene to karakterer i engelsk, én for skriftlig, og én for muntlig, og er derfor ikke sammenlignbare med tall for senere år.  

Stadig flere elever mangler vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag

Det er i utgangspunktet et fåtall elever som mangler vurderingsgrunnlag i de ulike fagene. Andelen elever uten vurderingsgrunnlag er høyest i norsk hovedmål – 3,2 prosent.

Andelen elever som ikke har vurderingsgrunnlag (IV) har, i likhet med fritaksandelen, økt de siste årene. Økningen i andel elever uten vurderingsgrunnlag i norsk hovedmål siste år er marginal, men de to foregående årene var økingen relativt stor. Hva som er årsaken til at stadig flere mangler vurderingsgrunnlag, er vanskelig å si. Økt skolefravær kan være en årsak. Økt innvandring kan også ha betydning for IV-tallene i norsk hovedmål, fordi også elever som fortsatt følger læreplan i grunnleggende norsk ved utgangen av 10. trinn får IV.