Profesjonsutvikling i skolen
Formålet med prosjektet «Profesjonsutvikling i skolen» var å styrke forutsetningene for elevenes læring, danning og utvikling.
Læring, danning og utvikling
For å kunne delta i prosjektet måtte skoleledelsen og tillitsvalgt først bli enige om at skolen skulle delta, og samarbeidet mellom tillitsvalgte og skoleledelsen på skolene ble forsterket i perioden.
I prosjektet skulle de åtte skolene som deltok fremme elevenes læring, danning og utvikling ved systematisk å se følgende fire kilder i sammenheng:
- tilbakemeldinger fra elever på læringssituasjoner
- kollegaobservasjon og tilbakemelding
- observasjon og oppfølging av leder
- dokumentasjon av elevenes læring, danning og utvikling
Prosjektskolenes erfaringer med å se kilden i sammenheng var ikke entydig. Enkelte av skolene mente at alle kildene dreide seg om elevenes læring og utvikling, andre fremhevet at de to første punktene var enklest å se i sammenheng.
Kollegaveiledning og observasjon bidro til bedre praksis
Alle prosjektskolene hadde behov for å etablere trygge rammer for involvering, medvirkning og tilbakemelding. I løpet av prosjektet erfarte skolene at motstanden mot kollegaveiledning ble mindre når man presiserte og erfarte at dette arbeidet ikke var kontroll av, men en hjelp for lærerne til å bli bedre i egen praksis. Skolene erfarte at kollegaveiledning og observasjon bidro til at den enkelte lærer og kollegiet på skolen fikk en bedre praksis.
Elevstemmen
Det var enighet på prosjektskolene om at elevene i enda større grad bør involveres i den daglige vurderingen av undervisningen. Utfordringen var at elevene ikke alltid våget å være ærlige på egne svakheter og behov fordi de var redde for hvilke konsekvenser det kunne får for dem.
Ledere med fokus på pedagogikk
Alle skolene hadde ledergrupper som deltok aktivt som tilretteleggere for lærernes undervisning. Prosjektet krevde ledere med fokus på pedagogiske lederoppgaver, og med vilje til å delegere ledelse til for eksempel fagledere og veiledere. Medspiller-rollen var viktig, ikke bare mellom leder – lærer, men også det å gi elevene innflytelse på undervisningen, se på foresatte som partnere og å utnytte ressurser i nærsamfunnet.
Skoleeier må sikre kvalitet
Målet med prosjektet var endringer i klasserommet, men enheten for endring var skolen som organisasjon. Skoleeier, spesielt for grunnskolene, er avgjørende for at skolene skal ha kapasitet til å utvikle og forbedre praksis, og må tilby pedagogisk og organisatorisk støttefunksjoner og sørge for kvalitetssikring på alle nivå.
Oppdragets bakgrunn og formål
GNIST-partnerskapet opprettet i desember 2013 en arbeidsgruppe for lærervurdering. Arbeidsgruppa la fram sin rapport for GNIST-partnerskapet i april 2014.
Arbeidsgruppa for lærervurdering begynte fase 2 i oktober 2014, og leverte ny rapport i mars 2015: «Forslag til hvordan et system for lærervurdering kan utformes og prøves ut i Norge».
I juli 2015 fikk Utdanningsdirektoratet oppdragsbrev 21-15. Oppdraget gikk ut på å organisere og gjennomføre et system for vurdering som skal bidra til å utvikle skolen som en lærende organisasjon, bidra til lærernes profesjonelle utvikling og virke positivt inn på elevenes læring og utvikling.