Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming

Får personer med utviklingshemming en jobbsjanse, og legger skolen til rette for at elever med utviklingshemming får relevant kompetanse for arbeidslivet?   

I denne rapporten undersøker NTNU Samfunnsforskning arbeidslivsdeltakelse for personer med utviklingshemming. Et viktig tema i rapporten er hva som kjennetegner opplæringstilbudet i videregående skole i årene før arbeidsdeltakelse eventuelt er aktuelt.

I stor grad utenfor undervisning

Rapporten dokumenterer at elever med utviklingshemming i stor grad er utenfor ordinær undervisning, men at praksis varierer mellom skoler. Enkelte elever har tilhørighet til ordinære klasser, og har noe av undervisningen der. NTNU Samfunnsforskning anslår at det vanligste organiseringstilbudet til elever med utviklingshemming er en kombinasjon av arbeidslivstrening, ADL (hverdagslivstrening) og opplæring i basisferdigheter i fellesfag

Svært få i ordinært arbeid

Til tross for at økt arbeidsdeltakelse har vært et viktig politisk mål siden 1950-tallet, deltar svært få i ordinært arbeid. Etter årtusenskiftet har andelen mennesker med utviklingshemming som ikke har dagaktivitet økt. Et fåtall av personer med utviklingshemming fanges opp av tiltak som skal integrere personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv. 

Skolens forventninger til elevene

Skolens forventninger til utviklingshemmede elevers kompetanseoppnåelse er påvirket av hva skolen tror venter dem etter endt skolegang. Dersom skolen forventer at voksenlivet deres vil orientere seg mot kommunale dagtilbud, kan faglig innhold og forventninger til hva elevene skal lære seg bli langt lavere enn om en tror at elevene har et voksenliv orientert mot arbeidsmarkedet.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!