Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager

80 prosent av kommunane sier at de klarte å ta seg av de sårbare barna i barnehagane under nedstengingen i mars. Barnehagene mener de har håndtert situasjonen bra og er i stor grad fornøyd med myndighetenes håndtering. 

Hovedfunn

  • Kommunene fornøyde med nasjonale myndigheter
  • Smittevernveilederen fungerer godt
  • Koronasituasjonen har slitt på de barnehageansatte

Barnehagestyrere bekymret for utsatte barn

Noen styrere mente at det var utfordrende å ivareta sårbare barn, ikke minst de sårbare barna som ikke hadde tiltak og oppfølging før koronasituasjonen. Det kunne være vanskelig å få foreldre til sårbare barn til å ta imot tilbud om plass i perioden da barnehagen ellers var stengt. Dette skyldtes dels faren for stigmatisering, dels frykt for smitte.

En annen bekymring knyttet til sårbare barn, var at utredninger, for eksempel fra PPT og BUP, ikke ble gjennomført i perioden da barnehagen var stengt, slik at arbeidet med disse barna ble forsinket.

80 prosent av kommunene mener at de klarte å ivareta de sårbare barna og deres familier under nedstengingen. Flere kommuner forteller også at de hadde et godt tverrfaglig samarbeid med å identifisere de sårbare barna – gjerne i samarbeid med barnevernet og PPT. Noen kommuner opplevde imidlertid at det tverrfaglige arbeidet ble satt på vent i koronaperioden.

Koronasituasjonen har slitt på de barnehageansatte

Barnehageansatte har gjort en betydelig innsats for å gi barna et trygt og godt tilbud under koronaperioden. Barnehagene har tilpasset seg ulike smittesituasjoner, gjennom raske omorganiseringer der både barnas beste og smittevern ble ivaretatt. Flere barnehagelærere ga uttrykk for at de begynner å bli alvorlig slitne, og at høsten med «normal» drift i tillegg til alle ekstra oppgaver, har vært tung. Det ble også uttrykt skuffelse over mangel på anerkjennelse fra politisk hold og fra lokale og sentrale myndigheter for det arbeidet de hadde lagt ned. 

Kommunene fornøyde med nasjonale myndigheter

Kommunene oppgir at de i stor grad er fornøyd (83 prosent) med informasjonen som kom fra statlig hold under nedstengningen, og at de opplever at den statlige informasjonen fremstod som samordnet. 85 prosent av kommunene mener at Utdanningsdirektoratet håndterte koronasituasjonen på en god måte. Tilfredshet med fylkesmannens samordning av statlig informasjon var lavere, hvor 57 prosent av kommunene var fornøyd. Samtidig mener nesten én av tre kommuner at helsesektoren fikk for stor betydning og at kommune-sektoren ikke ble godt nok rådført under nedstengningen. Større kommuner er stort sett noe mer kritiske til den statlige styringen enn mindre kommuner. 

Smittevernveilederen fungerer godt

De fleste respondentene både i kommunene og i barnehagene er enige i at smittevernveilederen ga tydelig informasjon om hvilke tiltak som måtte iverksettes i barnehagene. Samtidig rapporterer en vesentlig andel både i kommunene og blant styrerne at det var utfordrende å iverksette tiltakene i smittevernveilederen og at informasjonen rundt smitteverntiltakene samlet sett ikke har vært entydig.

Ett gjennomgående tema dreier seg om at det var for liten tid fra veilederen kom, til tiltakene skulle være på plass. Det var også noen styrere som mente at det ble gjort for hyppige endringer i veilederen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!