En litteraturgjennomgang på det norske prøvefeltet

Bruk av prøver for å forbedre praksis, prøver som styringsverktøy og prøver i politikkutforming (2005-2018)

I løpet av 15 år har det vi kjenner som «prøvefeltet» utviklet seg fra et uferdig og lite robust område til et mer modent felt der vi i dag kjenner bedre til mange av forholdene som prøvene berører.

Rapport
Sist endret: 01.02.2020
Tittel:
Bruk av prøver for å forbedre praksis, prøver som styringsverktøy og prøver i politikkutforming (2005-2018)
Rapporten:
Bruk av prøver for å forbedre praksis, prøver som styringsverktøy og prøver i politikkutforming
Forfatter:
Gunstein Egeberg og Ove E. Hatlevik
År:
2020

Rapporten er et forsøk på å identifisere og kategorisere publikasjoner som oppfyller ett av følgende kriterier: Publikasjoner om prøvene som styringsverktøy, publikasjoner om bruk av prøvene for å forbedre praksis, og prøvenes funksjon i politikkutforming og til andre policyformål.

Hovedfunn

  • 81 tilgjengelige publikasjoner oppfylte kriteriene for inkludering i litteraturgjennomgangen.
  • Disse 81 publikasjonene viser at forskningsinteressen har vært nokså stabil siden starten, men med variasjoner mellom år.
  • Nasjonale prøver får mest oppmerksomhet i forskningen, med prøvene i lesing som de best undersøkte.
  • Forskningen viser at rammeverkene for prøvene og prøvekvaliteten er bedre nå enn i begynnelsen av perioden, men det gjenstår en del arbeid for å hjelpe lærere og skoler til å nyttiggjøre seg informasjonen som de ulike prøvene gir.
Til toppen