Studie om virkningen av Kunnskapsløftet

Reformgrep ga ikke ønsket effekt

Kunnskapsløftet inneholdt to hovedgrep som skulle i bedre gjennomføring i videregående:

• innføring av bredere programområder innenfor utdannings-programmene Bygg og anleggstektnikk, Restaurant- og matfag og Teknikk og industriell produksjon
• innføring av helsearbeiderfaget innenfor Helse- og sosialfag

NIFU konkluderer i denne rapporten at grepene ikke har gitt ønsket effekt.

Flere velger studiekompetanse

Rapporten viser at den samlede andelen som oppnår studie- eller yrkeskompetanse innen fem år er uendret. Dette har vært situasjonen helt siden 1999. På 2000-tallet har flere elever valgt studiekompetanse i stedet for fag- og yrkesopplæring. Andelen som oppnår kompetanse innen fem år er betydelig høyere blant elevene på de studieforberedende tilbudene enn på yrkesfag.

Færre oppnår yrkeskompetanse

Innenfor Bygg- og anleggsteknikk fant forskerne en betydelig nedgang i andelen som oppnår yrkeskompetanse innen fem år. Innenfor Restaurant- og matfag og Teknikk og industriell produksjon, har det vært en svak nedgang i andelen som har oppnådd yrkeskompetanse. Rapporten viser også at forskjellen mellom utdanningsprogrammene i stor grad utjevnes dersom man tar hensyn til hvilke karakterer elevene har med seg fra grunnskolen, og i noen grad skifter de og fortegn. Å erstatte den godt innarbeidete skolebaserte hjelpepleierutdanningen, som dessuten hadde god gjennomføring, med helsearbeiderfaget har ikke gitt positive effekter.

Fortsatt rekrutteringssvikt

Restaurant- og matfag har opplevd en betydelig rekrutteringssvikt som reformen ikke var egnet til å bøte på. Finanskrisen har gjort bedriftene innenfor Bygg- og anleggsteknikk mer tilbakeholdne med å ta inn lærlinger. Kunnskapsløftet har ikke kunnet kompensere for dette. For Teknikk og industriell produksjon har finanskrisen betydd mindre, men forskerne finner ingen tendens til bedre gjennomføring og kompetanseoppnåelse på grunn av endringene som kom med Kunnskapsløftet.