Slik bruker skolene nasjonale prøver

Skoleledere er mer fornøyde enn lærerne

Skolelederne som er spurt i undersøkelsen forteller at nasjonale prøver har gitt dem et godt redskap til å utvikle skolen. Lærerne er litt mer nølende til denne påstanden. Mange lærere mener at kartleggingsprøvene er bedre egnet til å gi konkrete tilbakemeldinger om den enkelte elev enn de nasjonale prøvene. Lærere som jobber på store skoler, hvor ledelsen og lærergruppen samarbeider om gjennomføringen av nasjonale prøver, ser imidlertid større nytte av prøvene enn lærere som arbeider på små skoler og er mer alene med å gjennomføre prøvene.

God informasjon om gjennomføring av prøvene

Forskerne finner at informasjonsflyten mellom Utdanningsdirektoratet, skoleeier og skoler er god. Alle nivåer sier de har tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre og administrere prøvene. Også foreldre og foresatte er tilfredse med informasjonen de får om prøvene. NIFU påpeker at enkelte formuleringer i informasjonen fra Utdanningsdirektoratet er åpne for lokale vurderinger og skjønn, og at dette kan skape usikkerhet . i skolelederes og læreres forvaltning av regelverket. Dette gjelder særlig tilrettelegging i prøvesituasjonen for elever med ulike former for lærevansker.

Prøvene gjennomføres i tråd med intensjonene

NIFU finner at prøvene i all hovedsak forberedes og gjennomføres i tråd med intensjonene. Utdanningsdirektoratet oppfordrer skolene til å la elevene bli kjent med oppgavetypene ved å øve på eksempeloppgaver. Skolen bør likevel ikke bruke så mye tid til øving at de nedprioriterer annen undervisning. Det er skolen og lærerne som bestemmer hvor mye tid de bruker på forberedelser til prøvene. NIFU finner at øving til prøvene er vanligere på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet. Foreldrene mener at lærerne er gode til å forberede elevene på prøvesituasjonen.

Fritaksreglene er klare og tydelige

I følge NIFU opplever skolelederne at fritaksreglene er klare og tydelige. Forskerne finner at noen skoler ser ut til å praktisere fritaksreglene så strengt at elever med lav grad av mestring må gjennomføre prøven. De peker blant annet på at elever som ikke har enkeltvedtak, men som likevel har store lærevansker, må gjennomføre prøvene.

Aktiv bruk gjør prøvene mer relevante

Det er forskjeller mellom skoler og mellom kommuner i hvordan prøvene brukes. Forskerne mener at kommuner som er aktive skoleeiere og som har godt samarbeid mellom lærere og skoleledere om den pedagogiske bruken av prøvene, vil ha mest utbytte av Nasjonale prøver. På slike skoler kan Nasjonale prøver ha stor betydning både for arbeidshverdagen og for hvordan skolene arbeider med å forbedre elevenes læringsresultater.

NIFU konkluderer med at arbeidet med de nasjonale prøvene ser ut til å ha blitt en integrert del av arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter på de fleste skoler.