Realfag, naturligvis – evaluering av strategiplanen, delrapport 3, 2007

Delrapport 3 fra evalueringen omhandler sentrale funn fra evalueringens breddeundersøkelse som ble gjennomført våren 2006, og identifiserer noen sentrale utfordringer for at strategiplanen skal nå sine målsetninger.

Målsetninger og tiltak må forankres på skoleledernivå, skoleleder må erkjenne langtidsperspektivet for strategiplanens tiltak, et sterkere fokus på både faglig og didaktisk kompetanseheving er nødvendig, tilbudet om kompetanseheving til lærerne må styrkes, og det er nødvendig med en forventningsavklaring mellom grunnskole og videregående skoles lærere med hensyn til kompetansekrav til elevene for å kunne følge undervisningen på grunnkurs.

Evalueringen av "Realfag, naturligvis" har som hovedmål å vurdere hvordan strategien og tiltakene i planen virker i forhold til oppsatte mål, og har tre fokusområder: kompetanse, rekruttering og holdninger hos elever og lærere. Tiltakene under planen vurderes i forhold til relaterte utfordringer og til tiltakenes effekt, implementering, hensiktsmessighet, nytte og bæredyktighet. Som det fremgår av delrapport 1 og 2, er det for hvert tiltak ofte flere konkrete aktiviteter som skiller seg fra hverandre.

Breddeundersøkelsen er relatert til utvalgte tiltak og besvart av skoleeiere, skoleledere, lærere og elever. Elevmålgruppen består av elever på 10. trinn, grunnkurs og VKII. Formålet med breddeundersøkelsen er å finne ut i hvilken grad målgruppene er kjent med strategiplanens tiltak, og hvorvidt det er mulig å spore noen påvirkning av tiltakene i forhold til evalueringens fokusområder. Resultater fra undersøkelsen viser at:

  • Det er en mulig styringssvikt mellom skoleeier og skoleleder knyttet til implementering av planen
  • Lærere med fagspesifikk utdanning peker seg ut ved at de liker å undervise, er stolte av jobben sin, mener de er gode lærere og trives i et godt fagmiljø; mer enn lærere uten fagrelatert utdanning. 
  • Faglig identitet er sentralt for lærernes selvoppfattelse.
  • Elevene velger realfag ut fra interesse og yrkesmuligheter.
  • Elevene etterspør mer spennende undervisning, noe som sammenfaller med lærernes definerte behov for fagdidaktisk kompetanse. De etterlyser praktiske forsøk, prosjektarbeid og bruk av IKT/PC.
  • Elevene mener de er godt rustet når de begynner på grunnkurs, uavhengig av skoletrinn.
  • Lærerne på 10. trinn mener at elevene på trinnet er godt rustet, men lærerne på videregående trinn mener at elevene har manglende ferdigheter når de begynner på grunnkurs.
  • Elevenes kompetanse har ikke økt i strategiperioden.
  • Lærerne kjenner i stor grad til tiltaksplanens nettressurser og konkurranser.
  • Nettressursene benyttes imidlertid primært til forberedelse av undervisning. 
  • Elevene er ikke like godt kjent med nettressursene som lærerne. 
  • Kjennskap/bruk gjør imidlertid ikke fagene mer interessante for elevene, og innholdet oppleves ikke som relevant, jf. lærerens manglende bruk i klasserommet.

Neste fase i evalueringen dokumenteres i Delrapport 4, som omhandler dybdestudier av 8 utvalgte tiltak. Den vil foreligge i februar 2007.