Prøvenemndenes arbeid med fag- og svenneprøven

Kartleggingen gir mer kunnskap om gjennomføringen av fag- og svenneprøven i Kunnskapsløftet.

Tre problemstillinger har vært sentrale i prosjektet

1. Fag – og svenneprøven: Hvordan har prøvenemndene forberedt, gjennomført og vurdert fag- og svenneprøvene?
2. Det lokale handlingsrommet: Hvordan forstås og praktiseres det økte handlingsrommet for avvikling av fag- og svenneprøver etter Kunnskapsløftet?
3. Prøvenemndene og deres identiteter: Hvilke hensyn vektlegges ved oppnevning av prøvenemndsmedlemmer innen ulike fagområder?

Intervjuer med en liten gruppe prøvenemnder

Rapporten baserer seg på fokusgruppeintervju med et mindre utvalg ledere av prøvenemnder eller andre medlemmer i prøvenemndene i møbelsnekkerfaget, kjemiprosessfaget, helsearbeiderfaget, elektrikerfaget og tømrerfaget.

Datagrunnlaget er begrenset og gir derfor ikke grunnlag for å trekke generelle konklusjoner om prøvenemndenes arbeid.

Prøvenemndene utøver stor grad av faglig skjønn

Rapporten viser at prøvenemndene oppfatter seg som representanter for faget, og at det utøves en stor grad av faglig skjønn i arbeidet når det gjelder den faglige bedømmingen. Det kan virke som det til dels er en sammenfallende oppfatning av hva som er kjernen i faget og hva som skal være utgangspunkt for prøving og vurdering, men at prøvenemndene i varierende grad kjenner til endringer i regelverket.

Intervjuene er foretatt i en overgangsfase mellom fag- og svenneprøver etter Kunnskapsløftet og R94, og det fremgår ikke av rapporten i hvilken grad prøvenemndenes erfaringer relateres seg til læreplanen i Kunnskapsløftet eller i R94.

Midler til etterutdanning av prøvenemnder

For å styrke blant annet prøvenemndenes kompetanse har det blitt avsatt midler til etterutdanning av sentrale aktører i fag- og yrkesopplæring i 2009, 2010 og 2011.

Det er også utviklet et omfattende materiell som skal støtte fylkeskommunene i arbeidet med etterutdanningen av de ulike aktørene i fag- og yrkesopplæringen.