Leksehjelp - Delrapport 2 fra evalueringen av Prosjekt leksehjelp, 2007

Prosjekt leksehjelp består per 1. august 2007 av 34 prosjekter og preges av stort mangfold. Selv innenfor de forhåndsdefinerte modellene er det stor lokal variasjon i organiseringen og gjennomføringen av leksehjelp. Prosjekt leksehjelp er i rute i forhold til planlagt framdrift. Et stort flertall av prosjektene er godt i gang med å tilby leksehjelp, og nasjonal prosjektledelse følger tett opp de lokale prosjektene.

Hovedutfordringer videre

To sentrale mål for Prosjekt leksehjelp er at leksehjelp skal bidra til økt læringsutbytte og sosial utjevning for elevene. Utfordringen for Prosjekt leksehjelp er å skape kunnskap om hvilke forutsetninger som må oppfylles dersom organisert leksehjelp skal bidra til å oppfylle disse målene.

En klar majoritet av de lokale prosjektene mener at leksehjelp bidrar til økt læringsutbytte. De kan ikke vise til kvantitative mål for dette ennå, men prosjektledere, lærere og foreldre melder om at elever som får leksehjelp oppnår bedre arbeidsvaner og faglige resultater. Dette vil SINTEF komme nærmere tilbake til i sluttrapporten.

Prosjektdeltakerne er imidlertid usikre på i hvilken grad leksehjelp har bidratt til sosial utjevning så langt i prosjektperioden. Dette henger sammen med at leksehjelpsprosjektene er frivillige, og at mange opplever at det først og fremst er ressurssterke elever med gode læringsresultater som benytter seg av tilbudene. Rekruttering av "dem som trenger det mest" er derfor den viktigste utfordringen for de lokale prosjektene i dag.

Det er stor variasjon når det gjelder deltakelse i tiltakene i modellutprøvingen. Andelen av elever som deltar synes å være best på småskoletrinnet, mens det er vanskeligere å motivere ungdomsskoleelever. Den laveste deltakelsen finner vi i skolebasert leksehjelp i videregående opplæring. Det finnes imidlertid eksempler på at elever på dette nivået gjerne benytter seg av tilbud utenfor skolen.

Forståelse av "lekser"og "leksehjelp"

Rapporten drøfter de grunnleggende spørsmålene om hva lekser og leksehjelp er. Innenfor alle leksehjelpmodellene har prosjektdeltakerne varierende forståelse av hva som ligger i begrepene.

SINTEF hevder at innholdet i begrepene "lekser" og "leksehjelp" er i endring. Både faglige målsettinger og organisatoriske forhold blir tydeligere. Lekser er ikke lenger bare konkrete arbeidsoppgaver lærere gir til elever, men handler om organisering, innhold, utvikling, mål, læring, kompetanse og læringsresultater. Rapporten ser for seg en utvikling der lekser vil bli mer og mer institusjonalisert og integrert i skolens lærings- og planarbeid.

Skole-hjem samarbeid

Rapporten viser til et generelt mønster hvor foreldreengasjementet er stort på barneskolen, men avtar på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Videre vises det til at leksehjelp er et kjærkomment tilbud blant foreldre. Prosjektdeltakerne forteller svært sjelden om skepsis blant foreldre, og mener at leksehjelp vil styrke skole-hjem samarbeidet. Både skole og foreldre er opptatt av å få til et godt samarbeid.